seder (bartre)

Som hos lerk sitter nålene dels spiralstilt på langskudd som blir til greiner og dels i tette bunter på sidestilte kortskudd. Hver bunt har 15–45 nåler. I motsetning til lerk feller ikke seder nålene om høsten.

Pollenkongler og frøkongler dukker opp om høsten, ikke om våren eller forsommeren som hos andre bartre. Frøkonglene er opprette, 5–13 centimeter lange og modnes i løpet av om lag 1 ½ år. Når frøa er modne, faller kongleskjell og frø av slik at bare midtaksen blir stående igjen. Opprette frøkongler som går i oppløsning er et fellestrekk med slekta edelgran (Abies), og tidligere mente man at seder og edelgran var i nær slekt. Nyere genetisk forskning viser at sederslekta utgjør en egen gren, adskilt fra de andre slektene i furufamilien.

Alle sederartene har gulrød kjerneved, og densiteten ved 15 prosent trefuktighet er 0,43 gram per kubikkcentimeter (g/cm³).

Antall arter er et omdiskutert definisjonsspørsmål, men varierer fra to til fire.

Libanonseder, Cedrus libani, som vokser i Tyrkia og Syria, er mest kjent. Av skogene i Libanon er det nå bare en liten rest tilbake. De største trærne i Salomos hellige lund har en stammediameter på 3,5 meter og antas å være 2500 år gamle. Veden er velluktende, meget stabil og holdbar, og velegnet til bygningsmaterialer.

Atlasseder, Cedrus atlantica, på nordskråningene av Atlasfjella i Marokko, skiller seg lite fra libanonseder.

Kyprosseder, Cedrus brevifolia, er en annen nærstående art som vokser på Kypros.

Noen eksperter på bartre regner atlasseder og kyprosseder som underarter eller varieteter av libanonseder.

Mer avvikende er himalayasederen, Cedrus deodara, som skiller seg fra artene omkring Middelhavet på flere måter. Den har blant annet pyramideformet krone og lengre nåler, opptil seks centimeter lange.

Navnet seder brukes også om andre bartre som ikke hører til i Cedrus-slekta. Eksempler på dette er:

• kvit seder, egentlig lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana)
• goaseder, egentlig meksikansk sypress (Cupressus lusitanica)
• japanseder (Cryptomeria japonica)
• virginiaseder, eller rød seder, egentlig virginia-einer (Juniperus virginiana)
• afrikansk seder, egentlig østafrikansk einer (Juniperus procera)
• bermudaseder, egentlig bermuda-einer (Juniperus bermudiana)
• spansk seder, egentlig middelhavseiner (Juniperus oxycedrus)

Kubaseder eller vestindisk seder, som brukes til sigarkasser, fås fra lauvtre i Cedrela-slekta. Den amerikanske «western red cedar» er kjempetuja (Thuja plicata). Den kan også i norsk trelasthandel bli kalt vestlig rød seder.

• bartre
• furufamilien
• sederolje