kanadahemlokk

Nålene er flate og 0,6–2 centimeter lange. Fargen på oversiden av nålene er matt grønn, undersiden gråhvit på grunn av de gråhvite spalteåpningsbandene. Konglene er 1–2,5 centimeter lange og sylindriske. De har kort skaft. I likhet med øvrige arter i hemlokkslekta har også kanadahemlokk karakteristiske hengende/nikkende toppskudd.

Kjerneveden er rødbrun, yteveden noe lysere men ikke så veldig forskjellig i farge fra kjerneveden. Årringene er meget tydelige og gir et spesielt mønster i materialene.

I Norge blir treet rundt 7 meter høgt, men i sine opprinnelige leveområder kan de vokse opp til 30 meters høgde. Treet er nøysomt, men trives best i næringsrik og noe sur jord.

Treslaget har sin naturlige utbredelse i de østlige delene av Nord-Amerika. Her vokser trærne fra Minnesota i nord til Nova Scotia i øst, med en stadig smalere utbredelses-sektor mot sør til Georgia og Alabama. Kanadahemlokk blei innført til Europa i 1736 og er seinere importert til Norge som prydtre. Treslaget har fått flere hundre kultivarer etter hvert, altså trær som er kultivert og selektert av hensyn til bestemte egenskaper. Disse ønskede egenskapene er for prydtrær ofte utseendet. Ett eksempel er kultivaren jeddeeloh (Tsuga canadensis ‘Jeddeloh’) som er et dvergnåletre 40-60 cm høgt.

Kanadahemlokk er lite forvillet i Norge, ifølge Artsdatabanken først funnet forvillet i Akershus i 2007. Trær er nå funnet forvillet flere steder og er i begynnende etablering i Hurdal, Lyngdal og Suldal. Men Artsdatabanken opplyser også at forvillede trær andre steder kan være oversett. Norsk Flora 8. utgave gir i tillegg til Akershus-funnet informasjon om funn av forvillede trær i Drammen og Kristiansand. I Norsk Flora står det også at den «trolig er oversett» i naturen, treslaget kan derfor også være forvillet flere steder i landet.

Kanadahemlokk er nøysomt og kan klare seg på flere forskjellige markslag. Men i likhet med mange andre treslag får det sin beste utvikling på næringsrik jord. Det vokser imidlertid best i noe sur jord med pH rundt 5-6. Treslaget finnes i sine opprinnelige leveområder i kjølig og fuktig klima.

På rødlista til den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN har kanadahemlokk fått klassifiseringen «Nær truet». Årsaken til dette er at i treslagets naturlige leveområder har det oppstått svært store angrep av ei bartrelus- Adelges tsugae. Denne lusa har sin opprinnelse i Øst-Asia og blei tilfeldig importert til Nord-Amerika rundt 1951, trolig med innførte planter. Lusearten er foreløpig ikke påvist i Norge, ifølge EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) som overvåker og rapporterer funn av skadegjørende insekter i Europa.

Treslaget er sammen med vestamerikansk hemlokk de to viktigste kommersielle hemlokk- treslagene i Nord-Amerika. Trevirket, særlig fra saktevoksende trær, benyttes mye til konstruksjonsvirke, og industrien der har god tilgang på tømmer av dette treslaget. Det benyttes for øvrig til panelbord, kryssfiner og celluloseproduksjon. Ved direkte hudkontakt i forbindelse med hogst eller liknende kan treslaget virke hudirriterende.

Artsdatabankens vurderinger er at treslaget har begrenset invasjonspotesial og ingen kjent økologisk effekt. Det er derfor klassifisert til låg risiko-LO på Fremmedartslista.

• furufamilien
• bartrær

• Artsdatabanken: Kanadahemlokk