jordskjelv i Norge

Jordskjelvene i Norge skyldes spenninger i jordskorpen som har både regionale og lokale årsaker. Viktige faktorer er platebevegelser, landheving etter siste istid, sedimentasjon på kontinentalsokkelen samt variasjoner i jordskorpens tykkelse og tetthet.

Landhevingen, som utløste svært store jordskjelv i Skandinavia for 11 000–6000 år siden, er i dag av mindre betydning og regnes nå som én av flere faktorer som spiller inn. Jordskjelv utløses som regel der jordskorpen er svakere enn områdene rundt. Den geologiske utviklingshistorien gjenspeiles derfor i dagens fordeling av jordskjelv.

Årsakene varierer mellom regionene. På Vestlandet og i Nordsjøen er jordskjelvene knyttet til gamle forkastninger og svakhetssoner i jordskorpen som kan reaktiveres. I Oslofeltet skyldes aktiviteten blant annet en tidligere riftdannelse (Oslo-graben), mens spenninger fra havbunnsspredningen langs den nordatlantiske midthavsryggen også påvirker store deler av norsk område.

De sterkeste registrerte jordskjelvene i nyere tid har skjedd i norske havområder. Et skjelv ved Jan Mayen 30. august 2012 hadde en styrke på 6,6 og var svært merkbart på øya, med enkelte skader og ras. I februar 2008 ble et skjelv på 6,2 registrert ved Svalbard.

På fastlandet er jordskjelvet sør for Oslo 23. oktober 1904 det mest kjente. Med en styrke på 5,4 ble det merket over store deler av Nord-Europa og førte til omfattende bygningsskader, særlig på piper.

I Norge har jordskjelv vært et kjent fenomen fra gammelt av, og enkelte av de større skjelvene har blitt merket over avstander på opptil nesten 1000 kilometer.

Det største historiske skjelvet i Norge fant sted på Helgeland 31. august 1819, med anslått styrke 5,8. Det førte til kraftige rystelser, ras og bølgebevegelser i fjorder, og ble merket så langt unna som Stockholm.

Spor etter enda større jordskjelv finnes i landskapet. På Finnmarksvidda vitner Stuorragurraforkastningen, en rundt 80 kilometer lang forkastningssone med opptil sju meters sprang, om et svært kraftig skjelv etter siste istid for om lag 9000 år siden. Skjelvet skyldtes avspenning i jordskorpen etter isens tilbaketrekning.

Tabellen omfatter jordskjelv i eller nær Norge og norske havområder med styrke på 5,0 eller mer (per 2022).

Norge har et tett nettverk av seismografer som kontinuerlig registrerer jordskjelv, drevet av blant annet NORSAR og Universitetet i Bergen. Målingene brukes til forskning, overvåking av jordskjelv og kontroll av internasjonale avtaler om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger.

Det finnes byggeforskrifter både for offshorevirksomheten og for Fastlands-Norge som skal sikre liv og eiendom mot jordskjelv.

• jordskjelv

• NORSAR: Historiens bulder