forurensningsloven

Lovens formål er å verne det ytre miljøet mot forurensning, å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme bedre behandling av avfall. Loven skal også sikre forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

Sentralt i loven er begrepet «forurensning». Begrepet er definert i § 6. Forenklet sagt innebærer forurensning at det må være en tilførsel av noe (fast stoff, væske, gass, støy) som kan påvirke miljøet negativt. Definisjonen er meget vid. Dette fremkommer også i høyesterettspraksis og i lovens forarbeider.

Forbudet mot forurensning fremgår av forurensningslovens § 7. Her heter det at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Av denne formuleringa følger det at det ikke er krav til en aktiv handling som kan lede til forurensning, og heller ikke krav til at forurensning må skje, det er tilstrekkelig at det er en fare for at forurensning kan skje.

Det finnes flere unntak fra forurensningsforbudet. En gruppe unntak er gitt i selve loven, og det gjelder for blant annet vanlig forurensning fra fiske, jordbruk, boliger, skoler, kontorer, hoteller og så videre. Videre har myndighetene adgang til å lage forskrifter som gjør helt eller delvis unntak fra forurensningsforbudet for typer av virksomhet, typer av stoffer, geografiske områder og så videre. Sist har myndighetene også mulighet til å gi tillatelse til enkeltvirksomheter til å forurense.

En annen sentral bestemmelse i loven er plikten til å forhindre forurensning. Plikten påhviler den «ansvarlige». Begrepet skal forstås vidt og kan omfatte flere. Den ansvarlige vil være den forurensningen skriver seg fra, som kan være en fabrikkeier, en grunneier eller en som har økonomisk interesse i virksomheten.

Loven skiller mellom forurensning og avfall og behandler dem hver for seg, samtidig som det er stor overlapp mellom disse begrepene. Avfallsbegrepet må tolkes i samsvar med avfallsbegrepet i EU-/EØS-retten, som også tolkes vidt. EU-domstolen har for eksempel funnet at oljesøl og forurenset grunn regnes som avfall.

Forurensningsloven inngår i et større sett regler man må se hen til når man bruker loven. For eksempel er miljøet beskyttet i Grunnloven og bestemmelser om forurensning i internasjonal rett, herunder avfallsretten i EU/EØS. Forurensning som kan forringe vann, vil omfattes av vannforskriftens forringelsesforbud, og forurensning i form av klimagassutslipp vil rammes av eventuelle regler om klimagassutslipp.