epoke (historisk avsnitt)

Avgrensningen av epoker er omdiskutert blant historikere, og har sammenheng med hvordan historien forståes, og hvilke hendelser og utviklingstendenser som historikere tilskriver akkurat den perioden de arbeider med. Det diskuteres også hvorvidt de enkelte epokene preges av brudd eller kontinuitet. Et eksempel er opplysningstida, som mange regner med at startet midt på 1600-tallet og ble avsluttet med den franske revolusjonen i 1789. I løpet av disse årene skjedde det mye som gjorde at livene til de fleste menneskene i samtiden endret seg. En ting var framveksten av en offentlig presse, som ga rammer for debatt og det å utvikle kunnskap. En annen ting var at skolene ble utviklet, noe som gjorde at folk i økende grad ble i stand til å delta i debattene. Opplysningstida ga etter hvert også nye betingelser for tro og tanke, for forståelsen av hva et menneske er, og for industri og kapitalisme. Men mye er også likt i opplysninsgtida, som at samfunnet var organisert i stender, at levealderen (målt med vår tids målestokk) var lav, og at barnedødeligheten var høy.

Det er enkelthendelser som de som er beskrevet over som gjør at historikere kan være uenige om når en epoke starter og når en epoke slutter. I tillegg beskriver disse enkelthendelsene at overgangen fra en epoke til en annen ikke er så brå som det begrepet epoke kanskje kan gi inntrykk av.

• epoke – referansetidspunkt
• epoke – geologisk tidsavsnitt
• epokal
• tid
• kalender