designerhund

En av de mest kjente designerhundene er labradoodlen, som er en blanding av labrador og puddel. Det første kullet med labradoodler kom til verden i 1989 hos australieren Wally Conron (f. 1929), som jobbet med førerhunder. En blind kvinne på Hawaii hadde kontaktet ham for å få hjelp med å få en allergivennlig førerhund fordi mannen hennes var svært allergisk mot hunder.

Conron forsøkte først å trene opp flere storpudler, uten å lykkes. Til slutt paret han en av sine beste labradorer med en puddel. Han valgte puddel fordi denne rasen ikke røyter like mye som andre hunderaser, blant annet fordi pelsen deres vokser kontinuerlig på samme måte som menneskehår.

Håpet var at mannen ville reagere mindre allergisk på avkommet fra denne blandingen. Det kom tre valper i kullet, og det ble sendt pels- og spyttprøver fra hver av valpene til Hawaii for å teste om den blinde kvinnens mann reagerte på dem. Det viste seg at det kun var én av valpene som mannen ikke reagerte allergisk på. Denne valpen ble trent opp, og kvinnen fikk førerhunden sin, som fikk navnet Sultan.

Etter dette begynte stadig nye oppdrettere med oppdrett av labradoodle, som ganske raskt spredte seg til andre land i verden. Det skyldes hundens egenskaper og utseende, men også at flere kjente personer skaffet seg labradoodle. I Norge har for eksempel kong Haakon og dronning Mette Marit hatt to labradoodler, Milly Kakao og Molly Kråkebolle.

Populariteten har blant annet ført til høye priser og en god del useriøs avl.

I tillegg til den klassiske labradoodlen har det blitt utviklet en ny, selvstendig variant kalt australsk cobberdog.

Etter det første kullet med labradoodle har det kommet mange nye blandinger på markedet, for eksempel:

• Goldendoodle: Golden retriever og puddel
• Cavapoo: Cavalier king charles spaniel og puddel
• Cockapoo: Cocker spaniel og puddel
• Puggle: Mops og beagle
• Pomsky: Pomeranian og siberian husky
• Chorkie: Chihuahua og yorkshire terrier

Den første paringen mellom en labrador og en puddel viste at spørsmålet om allergi er komplekst og uforutsigbart. Likevel oppgir mange eiere av designerhunder nettopp allergi som en hovedgrunn for valg av denne typen.

Noen allergikere som opplever at de tåler pudler eller puddelblandinger bedre enn andre hunderaser, men det er ikke fordi pudlene ikke røyter. Mennesker som er allergiske mot hunder, reagerer nemlig ikke direkte på hårene som felles, men på spesielle proteiner som ikke bare finnes i hår, men også i flass, svette, spytt og urin. Disse proteinene finnes hos alle raser, også pudler, og det finnes ikke allergisikre pelsdyr.

Hos hunder er det spesielt fire forskjellige typer protein som mennesker reagerer allergisk på. Det finnes firmaer som tilbyr komponentanalyser, som kan avgjøre hvilke proteingrupper den enkelte personen reagerer på. Ett av disse proteinene, Can f 5, skilles ut i prostataen og finnes derfor kun hos hannhunder. Hvis man hovedsakelig er allergisk mot akkurat dette proteinet, vil man tåle tisper bedre.

Det er ikke gjennomført så mange studier av designerhunder, men i en britisk studie fra 2024 sammenlignet forskere forekomsten av en rekke sykdommer hos tre designerhunder (cavapoo, cockapoo og labradoodle) med opphavsrasene deres. Målet var å finne ut om designerhundene faktisk var sunnere.

Forskerne undersøkte 57 sykdommer ved å sammenligne hver av de tre designerhundene med begge opphavsrasene deres. For eksempel undersøkte de forekomsten av patellaluksasjon og sammenlignet labradoodle med både labrador og puddel, cockapoo med cocker spaniel og puddel, og cavapoo med cavalier king charles spaniel og puddel.

• I omtrent 87 prosent av sammenligningene fant forskerne ingen statistisk signifikant forskjell mellom designerhundene og opphavsrasene. For eksempel skilte ikke labradoodle seg fra labrador når det gjaldt patellaluksasjon (kneskålen ut av ledd).

• I 7 prosent av sammenligningene hadde designerhundene høyere risiko for sykdom. For eksempel hadde labradoodle høyere risiko for allergi enn puddel og høyere risiko for ørebetennelse enn labrador.

• I omtrent 6 prosent av sammenligningene hadde designerhundene lavere risiko for sykdom. For eksempel hadde labradoodle lavere risiko for patellaluksasjon enn puddel og lavere risiko for hofte- og albueleddsdysplasi enn labrador.

Studien tyder altså på at forskjellene i helse mellom disse designerhundene og opphavsrasene deres som regel er små.

Forventningen om å få en enkel familiehund som er flink med barn, går ofte igjen når eiere av designerhunder skal begrunne valget sitt. Arveligheten av atferdsmessige trekk er imidlertid kompleks, og forskningen støtter foreløpig ikke teorien om at designerhunder generelt skal ha bedre atferd.

En studie fra 2019 sammenlignet atferden til goldendoodle og labradoodle med atferden til opphavsrasene deres.

Undersøkelsen viste at goldendoodler skilte seg fra opphavsrasene på flere frykt- og aggresjonsrelaterte atferdstrekk:

• Aggresjon mot andre hunder: Goldendoodle viste mer aggresjon mot andre hunder enn golden retriever, storpuddel og dvergpuddel.

• Frykt for andre hunder: Goldendoodle viste mer frykt for andre hunder enn storpuddel, men ikke mer enn golden retriever eller dvergpuddel.

• Frykt for fremmede mennesker: Goldendoodle viste mer frykt for fremmede mennesker enn golden retriever, men ikke mer enn storpuddel eller dvergpuddel.

Labradoodle skilte seg derimot lite fra opphavsrasene. Den eneste signifikante forskjellen var at labradoodle viste mindre aggressiv eller truende atferd mot andre hunder i samme husholdning enn dvergpuddel, men ikke mindre enn storpuddel eller labrador.

En tilsvarende britisk studie fra 2026 sammenlignet labradoodle, cockapoo og cavapoo med opphavsrasene deres.

Forskerne undersøkte 12 atferdstrekk og sammenlignet hver av de tre designerhundene med begge opphavsrasene deres. For eksempel undersøkte de atferdstrekket aggresjon mot fremmede mennesker og sammenlignet labradoodle med labrador og puddel, cockapoo med cocker spaniel og puddel, og cavapoo med cavalier king charles spaniel og puddel.

• I omtrent 46 prosent av sammenligningene fant forskerne ingen statistisk signifikant forskjell i atferd. For eksempel skilte ikke labradoodle seg fra verken labrador eller puddel når det gjaldt berøringssensitivitet.

• I omtrent 44 prosent av sammenligningene hadde designerhundene mer av det som ble klassifisert som uønsket atferd. For eksempel hadde cockapoo mer aggresjon mot fremmede mennesker enn både cocker spaniel og puddel.

• I omtrent 10 prosent av sammenligningene hadde designerhundene mindre uønsket atferd. For eksempel hadde labradoodle mindre aggresjon mot andre hunder enn puddel, men skilte seg ikke fra labrador på dette atferdstrekket.

Cockapoo skilte seg mest fra opphavsrasene sine av de tre designerhundene, mens labradoodle skilte seg minst. Der det var forskjeller mellom cockapoo og opphavsrasene, hadde cockapoo gjennomgående mer uønsket atferd. For labradoodle gikk forskjellene i begge retninger.

Det finnes ikke noe nøyaktig tall på hvor mange designerhunder som finnes i Norge, fordi Norsk kennelklubb kun registrerer renrasede hunder. Ifølge en undersøkelse fra 2024 har 23 prosent av norske hundeeiere en blandingshund.

Hundeeierne i undersøkelse oppgir at hovedgrunnen til valget om blandingshund er hundens utseende og forventning om at de er allergivennlige.

• hund
• hunderase
• hundens historie

• Tekst fra LEX, Danmarks nationalleksikon
• Undersøkelse om blandingshund, Agria