Oscar Albert Johnsen

Innen norgeshistorien tok Johnsen i første rekke for seg emner fra dansketiden, og da særlig eneveldets historie. Doktoravhandlingen fra 1906 omhandlet De norske Stænder, og i 1909 ga han ut Hannibal Sehesteds Statholderskab. I 1911–1914 kom bindene om perioden 1660–1814 i verket Norges historie fremstillet for det norske folk.

Det store spørsmålet for Johnsen var hvordan grunnlaget for en ny, selvstendig norsk stat ble lagt i dansketiden. Her la han avgjørende vekt på bondestandens positive sosiale og økonomiske utvikling etter 1660, en utvikling som skjedde på tross av den danske kongemakten. Således mente han at Norges stilling ble svekket med innføringen av eneveldet i 1660, fordi den danske kongen ønsket en sammensmelting av Danmark og Norge. På denne måten understreket Johnsen bondestandens rolle i norgeshistorien, noe han også kom til å gjøre i andre arbeider, blant annet i avhandlingen Noregsveldets undergang. Her argumenterte han for at det norske bondesamfunnets tap av frihet i høymiddelalderen måtte ses på som en hovedårsak til at Norge mistet sin nasjonale selvstendighet i senmiddelalderen.

Innenfor middelalderforskningen stilte Johnsen seg kritisk til den nye, radikale kildekritikken som Edvard Bull (den eldre) og Halvdan Koht stod for. Selv forsvarte han Snorres objektivitet og de tradisjonelle oppfatningene av sagatidens politiske forhold mot Kohts grunnleggende kritikk i 1911.

Som forfatter, organisator og veileder var Johnsen viktig innen den lokalhistoriske forskningen, som i begynnelsen av 1900-tallet vokste frem som et selvstendig forskningsfelt. Så vel det første som det siste historieverket han bidro til, var lokalhistorie. I 1903 kom boken Hurum herred. En historisk-topografisk beskrivelse, som innbrakte ham Den norske historiske forenings lokalhistoriske pris.

Mot slutten av livet redigerte han bygdeboken Sem og Slagen. Han redigerte også Larviks historie og skrev Tønsbergs historie i to bind, og han tok i 1923 initiativet til å opprette Vestfold Historielag, der han redigerte tidsskriftet Vestfoldminne frem til 1932 og ble æresmedlem i 1933. På det organisatoriske plan medvirket han også ved stiftelsen av Landslaget for by- og bygdehistorie i 1920 og var formann der frem til 1945. Fra 1922 var han dessuten redaktør for lagets tidsskrift, Heimen. Johnsen bidro til å endre lokalhistorien fra å være sterkt personorientert til å legge større vekt på sosiale og økonomiske prosesser, samt å knytte lokalhistorien til nasjonalhistorien.

Som så mange andre historikere hadde også Oscar Albert Johnsen forbindelser til politikken. Rundt 1920 benyttet bondebevegelsen seg av hans historiske evner og kunnskaper. Det sentrale arbeidet hans i så måte var Norges bønder: utsyn over den norske bondestands historie, basert på foredrag han holdt i regi av Landmandsforbundet i 1916–1917. Ifølge ham selv skulle boken mobilisere bøndene gjennom å vekke bevisstheten om bondens rolle i norgeshistorien. Hovedbudskapet var at bondestanden hadde en særskilt oppgave i å verne nasjonen mot stormløp fra en revolusjonær arbeiderklasse. Tilknytningen til jorden ga et solid grunnlag for fedrelandskjærligheten, noe fabrikkens og storbyens liv ikke gjorde.

Enkelte av Johnsens lokalhistoriske arbeider hadde også tilknytning til politikken. Finnmarkens politiske historie, bestilt og finansiert av Utenriksdepartementet, kan sees som en akademisk underbygging av Norges historiske rettigheter i regionen, til støtte for norske krav overfor Finland og fornorskingspolitikken rettet mot den kvenske og samiske minoriteten.

Johnsen la ned et betydelig arbeid i kildeutgivelser, blant annet Aktstykker til de norske stændermøders historie og kommentarutgaver av Snorres saga om Olav den hellige og den såkalte «Legendariske saga». I tillegg var han medutgiver av flere bind i serien Norges gamle Love. Han var formann i styret for Kjeldeskriftfondet og Kjeldeskriftrådet i perioden 1928–1933. Han drev omfattende arkivstudier i flere europeiske land og deltok blant annet i flere skandinaviske arkivundersøkelser i Vatikanarkivet. Han skrev dessuten en oversikt over Norges økonomiske historie på tysk, Norwegische Wirtschaftsgeschichte (1939).