Ketil Bjørnstad

Bjørnstad var elev av Robert Riefling og Amalie Christie og konsertdebuterte i 1971. Som musiker har han for det meste arbeidet i grenselandet mellom moderne jazz og rock. Han er særdeles produktiv og har komponert både større verk (musikaler) og enkle melodier. Han har satt musikk til tekster av blant andre Knut Hamsun og Edvard Munch.

Blant en lang rekke album kan nevnes:

• debuten Åpning (1973)
• Berget det blå (1974)
• Leve Patagonia! (1978)
• Aniara (1983)
• Rift: En rockeopera (1991)
• The Sea (1995)
• The River (1996, duoinnspilling med cellisten David Darling)
• The Sea II (1997)
• Epigraphs (2000, med David Darling)

Hans internasjonale gjennombrudd som moderne jazz/samtidsmusiker kom på en serie med plater som henspiller på vann som et tematisk samlende element. På platene Waterstories, The Sea, The Sea II og The River tok han et kvalitativt steg videre som pianist og komponist. Sammen med ledende jazzmusikere, som gitaristen Terje Rypdal, trommeslageren Jon Christensen og den amerikanske cellisten David Darling, laget han moderne europeisk jazz, som like gjerne henter elementer fra amerikansk improvisasjonsjazz som europeisk klassisk kunstmusikk. Platene ble utgitt over hele verden og brakte Bjørnstad ut til et helt nytt musikalsk publikum.

Med sitt banebrytende trippel-album Leve Patagonia! (1978) beskrev han i tekst og musikk Hans Jægers og Oda Kroghs bohemliv. Han fikk den nordiske eliten av vise- og pop-sangere til å gestalte de forskjellige figurene i historien: Lill Lindfors, Ole Paus, Jahn Teigen, Cornelis Vreeswijk, Olle Adolphson, Hege Tunaal, Lars Klevstrand, Alf Cranner, Ellen Westberg Andersen og Harald Heide-Steen jr. De gjorde alle sitt til å gjøre dette to og en halv times lange musikalske epos til en milepæl i norsk populærmusikks historie. Sangen Sommernatt ved fjorden har gått inn i den norske viseskatt som en gjenganger i så vel radioen som i kafépianistenes reportoar, en romantisk viseperle.

Bjørnstad har ved flere andre anledninger samarbeidet med Lill Lindfors, for eksempel på albumet Salomos høysang (1995, også sammen med Tommy Nilsson). Han komponerte musikken til Lynni Treekrems album Haugtussa (1995), som vant en Spellemannpris. Ved Vossajazz-festivalen i 2000 framførte han bestillingsverket Grace (utgitt på album i 2001), og ved festspillene i Nord-Norge i 2003 Seafarer’s Song (utgitt på CD i 2004).

Sju av hans album har nådd Topp 20 på VG-lista:

• Finnes du noensteds i kveld (1976)
• Selena (1977)
• Musikk for en lang natt (1978, med Sigmund Groven)
• Leve Patagonia! (1978)
• Tidevann (1980)
• 30-årskrigen (1981, med Stavangerensemblet)
• Engler i sneen (1982, filmmusikk)

Som forfatter har Bjørnstad også vært svært produktiv. Han debuterte som lyriker med Alene ut (1972), fulgt av diktsamlingen Nærmere (1973) og kjærlighetsromanen Nattsvermere (1974). Som romanforfatter har han særlig vært opptatt av problemer knyttet til den moderne mannsrollen.

Blant hans mange romaner kan nevnes Pavane (1976), Vinterbyen (1977), Bingo! (1981), Det personlige motiv (1985), Skumringsmulighetene (1990), den bredt anlagte slektsromanen Villa Europa (1992), Nåde (1998) og de tematisk beslektede romanene Fall (1999), Ludvig Hassels tusenårsskifte (2000) og Tesman (2003), som er satiriske samtidsromaner der moderne menn blir gjenstand for kritisk utlevering.

I den voluminøse romantrilogien Drift (1996), Drømmen om havet (1996) og Veien til Dhaka (1997) tar han et oppgjør med sin egen generasjons svik både på det politiske, miljømessige og personlige plan. Raljerende morsomt og sviende satirisk fremstiller han 1970-årenes politiske vekkelse, den gryende miljøbevegelsen, drømmen om «et liv på landet» og det urbanes fremvekst. Like bitende alvorlig skildrer han den moderne mannens rastløse søken etter nye forhold og hans uegnethet til å holde på kjærlighet, forhold og familie.

Bjørnstad har behandlet Kristiana-bohemen også litterært (i tillegg til musikalsk i Leve Patagonia). Særlig i biografien Oda! (1983), om bohemkvinnen Oda Krohg og hennes forhold til 1880-årenes ledende kulturpersoner – Christian Krohg, Hans Jæger, Sigbjørn Obstfelder, Edvard Munch, August Strindberg og Henrik Ibsen. Her lager han en sterk kvinneskikkelse, mer eller mindre autentisk, av Oda Krohg, og viser en beundring for de deltakende kvinner, som går igjen i hele hans forfatterskap.

Bjørnstad har skrevet flere biografier over sentrale skikkelser i norsk kulturliv. G-moll-balladen (1986) om Edvard Grieg og Historien om Edvard Munch (1993) var begge et forsøk på å gi et nytt liv til de to sterke personlighetene gjennom en blanding av korrekt gjengivelse av et livsløp, og en tilleggsdimensjon ved en fiktiv skapelse av romanfigurer. Bjørnstads «biografiteknikk» ble gjenstand for en diskusjon om biografiens muligheter og pålitelighet.

I 1998 viste Bjørnstad en ny side ved sitt ironiske talent da han sammen med Ole Paus gav ut boken Veien til Gallia om fotball-VM i Frankrike. Her beskriver han angstbitersk, vittig og selvironisk sitt lett hatske forhold til fotball, selvgode statsministere og den generelle norskhet.

Til musikken (2004) er både en kunstnerroman og et familiedrama. Elven (2007) og Damen i dalen (2009), som er frittstående fortsettelser av Til musikken, er dramatiske og medrivende beretninger om å fortolke livet og kjærligheten gjennom musikken.

I samtidsskildringen De udødelige (2011) er temaene livskrise, omsorgsansvar, alderdom.

Ketil Bjørnstad engasjement i saken om den spiontiltalte Arne Treholt vakte oppsikt. Bjørnstad stilte spørsmålstegn ved hele rettsprosessen og var en ensom svale i norsk offentlighet da dommen ble fullbyrdet. Han mente Treholt ble uskyldig dømt, og har stilt opp for ham til tross for en nokså massiv norsk enstemmighet om Treholts skyld.

• Norefjell (Roman, Aschehoug, 2024)
• Downhill (Roman, Aschehoug, 2021)
• Verden som var min. Bind 5 : Tyvetallet (Roman, Aschehoug, 2019)
• Verden som var min. Bind 4 : Nittitallet (Roman, Aschehoug, 2018)
• Verden som var min. bind 3 : Åttitallet (Roman, Aschehoug, 2017)
• Verden som var min. bind 2 : Syttitallet (Roman, Aschehoug, 2016)
• Verden som var min. Bind 1: Sekstitallet (Roman, Aschehoug, 2015)
• Julefortellinger (Barnebok, Aschehoug, 2013)
• Ensomheten (Roman, Aschehoug, 2013)
• Verdens ende (Roman, Aschehoug, 2012)
• De udødelige (Roman, Aschehoug, 2011)
• Damen i dalen (Roman, Aschehoug, 2009)
• Kolbein Falkeid – et nærbilde (medforfatter) (Biografier og memoarer, Cappelen Damm, 2008)
• Flammeslukeren (Ole Bull) (Dokumentar og historie, Aschehoug, 2005)
• Liv Ullmann – Livslinjer (Biografier og memoarer, Aschehoug, 2005)
• Til musikken (Roman, Aschehoug, 2004)
• Tesman (Roman, Aschehoug, 2003)
• Dager og netter i Paris (Dokumentar og historie, Dinamo Forlag, 2003)
• Mannen som gikk på jorden (Samarb. Lage Fosheim/Torstein Bieler) (Roman, Gyldendal, 2002)
• Jæger (Biografier og memoarer, Aschehoug, 2001)
• Ludvig Hassels tusenårskifte (Roman, Aschehoug, 2000)
• Fall (Roman, Aschehoug, 1999)
• Nåde. (Roman, Aschehoug, 1998)
• Veien til Dhaka. (Roman, 1997)
• Drift. (Roman, 1996)
• Drømmen om havet. (Roman, 1996)
• Spill! Ole Bull og Myllarguten. (Dramatikk, 1995)
• Blåmann. Musikk og tekster gjennom 20 år. (Musikk, 1995)
• Barnevakt. (Roman, 1994)
• Historien om Edvard Munch. (Sakprosa, 1993)
• Villa Europa. (Roman, 1992)
• Skumringsmulighetene. (Roman, 1990)
• Stormen. (Roman, 1989)
• Oppstigning fra det usynlige. (Roman, 1988)
• G-moll balladen. (Sakprosa, 1986)
• Vi anklager! Treholtsaken og rettssikkerheten (medf).. (Sakprosa, 1986)
• Samtaler med Lill. (Biografier og memoarer, 1986)
• Det personlige motiv. (Roman, 1985)
• Oda. (Sakprosa, 1983)
• Bingo! Eller: En dyd av nødvendighet. (Roman, 1981)
• Landet på den andre siden. (Roman, 1979)
• Vinterbyen. (Roman, 1977)
• Pavane. (Roman, 1976)
• Kråker og Krigere. (Roman, 1975)
• Nattsvermere. (Roman, 1974)
• Nærmere. (Lyrikk, 1973)
• Alene ut (Lyrikk, 1972)

• Norges litteraturhistorie

• Aschehougs forfatterside om Ketil Bjørnstad