Ingun Bjørnsgaard

Ingun Bjørnsgaard er en norsk danser og koreograf.

Bjørnsgaard startet med dans som tenåring og ble utdannet ved Statens balletthøgskole og Martha Graham School of Contemporary Dance i New York på slutten av 1980-tallet. Tilbake i Norge var hun danser og koreograf sammen med Øyvind Jørgensen og Karen Foss i Zakraz Dansekompani og samarbeidet også med Verdensteatret.

Bjørnsgaard slo gjennom som koreograf etter at hun deltok på Nordic Choreographers Competition of Contemporary Dance i København i 1992. Hun vant da førsteprisen med forestillingen Jomfruer i norsk landskap. Samme år koreograferte hun for BIT Teatergarasjen og etablerte kompaniet Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, IBP.

Bjørnsgaard og kompani har senere gjort flere samproduksjoner med BIT Teatergarasjen. Hun var blant de første norske koreografer som etablerte internasjonale samproduksjoner, med blant annet teaterhuset Kampnagel i Hamburg og Dansens hus i Stockholm. Bjørnsgaard har videre gjort bestillingsverk for Kungliga Baletten i Stockholm, Skånes Dansteater, Komische Oper Berlin, Bremen Tanztheater, BallettCompagnie Oldenburg og CCN – Ballet de Lorraine.

For Carte Blanche Dansekompani koreograferte hun forestillingen Seven Imperatives (2001), som hadde urpremiere under Festspillene i Bergen. Capricorn Domestic (2003) ble uroppført på Nationaltheatret under CODA-festivalen – den første norske festivalen for samtidsdans. Bjørnsgaards første oppsetning for Den Norske Nasjonalballett var Standard Arabesque i forestillingen 3 Worlds (2003). Urpremieren på Et moderne sted (til musikk av Rolf Wallin og Henrik Hellstenius) med Nasjonalballetten i april 2008 ble den første forestillingen ved Den norske Opera & Ballett.

Av signaturverk kan nevnes The Flux Position of an Insulted Eye (1995), The Solitary Shame Announced by a Piano (1997) og Pli à pli (1998). På 2020-tallet har hun koreografert Seven Duets (2021), Hojotoho! (There’s no place like home) (2021) og Gjenstand og fortvilelse (Object and Despair) (2025).

Bjørnsgaard har oppnådd mange utmerkelser med kompaniet Ingun Bjørnsgaard Prosjekt. Hun har mottatt Kritikerprisen to ganger – i 1994–1995 for forestillingen Sleeping Beauty og i 2009–2010 for Largo. I tillegg ble hun tildelt Danseinformasjonens ærespris for 2026.