Helsingfors-konvensjonen – 1925 – Store norske leksikon

Helsingfors-konvensjonen er en konvensjon rettet mot alkoholsmugling og gjelder mellom Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Tyskland, Russland, Estland, Latvia og Litauen. Konvensjonen ble signert 19. august 1925.

Faktaboks

Fullt navn: Overenskomst om bekjempelse av smugling av alkoholholdige varer
Også kjent som: Convention pour la répression de la contrebande des marchandises alcooliques
Engelsk navn: Convention for the Suppression of the Contraband Traffic in Alcoholic Liquors
Vedtatt: 19.08.1925
Trådt i kraft: 24.12.1925
Lovdata-ID: TRAKTAT/traktat/1925-08-19-1

Konvensjonens formål er å begrense smuglingen av sterke alkoholholdige drikker. For å oppnå formålet krever konvensjonen at statspartene stiller krav om tillatelse for at skip på under 100 registertonn skal frakte sterke alkoholholdige drikker.

Smuglerfartøyene i Østersjøen tilpasset seg raskt ved å seile under flagget til stater som ikke var parter til Helsingfors-konvensjonen. Smuglerne skaffet seg også større skip, på over 100 registertonn, for å unngå kravet til tillatelse. Slik bidro konvensjonen til å profesjonalisere smuglingen, noe som var stikk i strid med formålet.

Havrettslig betydning

I sin tid var konvensjonens bestemmelser om tollkontroll prinsipielt interessante, fordi partene anerkjente hverandres rett til å håndheve sin lovgivning i dette øyemed inntil 12 nautiske mil fra kysten. Konvensjonen slo også fast retten til å forfølge smuglerfartøyer videre ut i havet.

På grunn av konvensjonen og lignende praksis i andre land utviklet det seg etterhvert en oppfatning om at stater har en rett til å håndheve sine tollregler også utenfor territorialfarvannet. Norge fastsatte i henhold til konvensjonen sin tollgrense til 10 nautiske mil fra de ytterste holmer og overvannskjær (se den tidligere tolloven av 22. juni 1928 § 3 og kongelig resolusjon av 28. oktober 1932 om tollgrense i sjøen).

I dag følger det av havrettskonvensjonen artikkel 33 at statene har adgang til å håndheve blant annet sin tollovgivning i en tilstøtende sone som strekker seg inntil 12 nautiske mil utenfor territorialfarvannet. I konvensjonens artikkel 111 er det også regler som på visse betingelser gir adgang til å forfølge blant annet smuglerskip ut i åpent hav («hot pursuit»).

Per 2025 definerer vareførselsloven § 1-2(2) og tollavgiftsloven § 1-1(2) Norges tollområde som det norske fastlandet og territorialfarvannet. Territorialfarvannsloven slår fast at Norges sjøterritorium omfatter havområdet fra grunnlinjene og ut til 12 nautiske mil fra disse. Vareførselslovens regler om kontroll gjelder imidlertid også i den tilstøtende sonen utenfor territorialfarvannet.

Oppsigelser

Sverige har sagt opp Helsingfors-konvensjonen med virkning fra 10.5.2008. Finland har sagt opp avtalen med virkning fra 12. mars 2010. Finland vil fortsatt være depositar for avtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Adrian Mitter, Rum Runners of the Baltic—The Rise of Transnational Liquor Smuggling Networks in Interwar Europe, Zetischrift für Ostmitteleuropa-forschung, 68. årgang, nr. 4 (2019) s. 527–550.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Traktater

Stian Øby Johansen

Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo