Gerhard Munthe

Munthe ble i 1870 elev ved Eckersbergs malerskole og studerte under Julius Middelthun på Tegneskolen. I Düsseldorf i 1874–1876 mottok han sterke inntrykk av professor Andreas Achenbach og sin slektning Ludvig Munthe. Senere studerte han i München i 1877–1882, med en lengre studietur til Italia og Østerrike sammen med den danske maleren Anders Andersen-Lundby (1841–1923). Våren 1885 besøkte Munthe Antwerpen og Paris.

Allerede i 1870-årene fant Munthe frem til en motivkrets fra østlandsbygdene, særlig med motiv fra Elverum, Øylo i Valdres og Vestfold. Nevlunghavn (1880, Nasjonalmuseet) ble noe av et gjennombrudd.

I 1882 bosatte han seg permanent i Norge. Etter regn (1883, Statens Museum for Kunst) ble malt i friluft på Ulvin (Morskogen) ved Mjøsa. Året etter malte han Høyonn, Vik i Stange (1884, Nasjonalmuseet), som vakte stor oppsikt på Høstutstillingen og ble fremholdt som utstillingens viktigste av kunsthistorikeren Andreas Aubert. Munthe var representert med flere malerier på Verdensutstillingen i Antwerpen i 1885.

Aften i Eggedal (1888, Lillehammer Kunstmuseum, replikk i Nasjonalmuseet) og Bondehagen (1889, Nasjonalmuseet) er stemningsfulle skildringer av østnorsk natur, karakteristisk for Munthes kunst. Han hentet gjerne emner fra høyfjellet og fjelldalene, etter hvert malt med bredere pensel og sterkere dramatisk virkning.

En gang i tidsperioden 1891–1892 var Gerhard Munthe i kontakt med ledelsen for Porsgrunds Porselænsfabrik (PP). For PP tegnet han flere dekorer. I 1892 kom Blaaveis («Maleren Munthes Mønster») i produksjon. Motivet ble malt for hånd på det uglaserte porselensserviset «Facon Meissen». PP benyttet også seks sagamotiver, hentet fra Snorre-utgaven (1899). Ingen av hans motiver ble noen større salgssuksess. Blaaveis gikk ut av produksjon i 1907 og de andre i tiden rundt 1925.

Munthe viste interesse for eldre norsk tekstilkunst omkring 1870, særlig åkle og billedvev. Han utstilte sine første mønstertegninger på Landsutstillingen i Skien i 1891. Til «Sort- og Hvidt-utstillingen» i Christiania i 1893 laget han flere dekorative kartonger til tepper. De første teppene vevde kona Sigrun, men senere ble de vevet profesjonelt hos Den Norske Husflidsforening i hovedstaden. I 1898 opprettet Jens Thiis, direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, vevskolen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole. Munthe solgte flere av sine mønstre til skolen. I 1900 mottok Munthe gullmedalje på verdensutstillingen i Paris for tepper utført ved vevskolen.

Hovedverket i norsk bokkunst i 1899 var Snorre Sturlason – Norges Kongesagaer,der Heimskringlas tekst i oversettelse av Gustav Storm ble presentert i en påkostet utgave. Munthe utformet bokbind, vignetter, forsatsblad og illustrasjoner. For øvrig bidro Erik Werenskiold, Halfdan Egedius, Eilif Peterssen og Christian Krohg med illustrasjoner. Da Snorre ble utgitt i 1899, ble boken ansett for å være så viktig at den fikk statsstøtte, og i 1900 ble en «Nationalutgave» trykt i 70 000 eksemplarer.

Et annet viktig bidrag til bokkunsten var Munthes Draumkvæde – Et digt fra Middelalderen,utgitt av Foreningen for Norsk Bogkunst i 1904. Etter Munthes død utkom Folkeviser (1933). Han tegnet også ex libris og annet bokutstyr.

Munthes betydeligste romdekorasjon var utsmykningen av Håkonshallen i Bergen (1910–1916, ødelagt i 1944), dessuten hans eget hjem Leveld på Lysaker, Eventyrrommet i Holmenkollen turisthotell (cirka 1895, brent i 1914), tre saler i Kunstindustrimuseet i Oslo (1903) og andre steder. Dekorative veggfelter har han blant annet malt i Oslo Børs (1912) og på Ekeberg i Enebakk (1915).

Gerhard Munthe var bror av blant annet Carl Oscar Munthe og Margrethe Munthe, i en familie som talte 14 barn, hvorav 13 vokste opp).

Et utvalg aforismer om kunst, foredrag og artikler samlet han i Minder og meninger (1919).

• Gerhard Munthe i Norsk biografisk leksikon
• Gerhard Munthe i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie

• Bakken, Hilmar: Gerhard Munthes dekorative kunst. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1946
• Bakken, Hilmar: Gerhard Munthe: en biografisk studie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1952
• Kokkin, Jan: Gerhard Munthe: en radikal stilskaper (utst.kat., Lillehammer Kunstmuseum). Oslo: Labyrinth Press, 2011
• Kokkin, Jan: Gerhard Munthe: Norwegian Pioneer of Modernism (utst.kat., Nasjonalmuseet). Stuttgart: Arnoldsche, 2018
• Steinsvik, Kjell Rasmus, red.: Gerhard Munthe 1849–1929 (utst.kat., Blaafarveværket). Modum, 1988
• Thronæs, Terje: Gerhard Munthe – multikunstneren fra Elverum. Elverum Historielag, 2014