Tinglum ble tidlig opptatt av 1960- og 1970-årenes konseptkunst i Europa og USA. Mot slutten av 1970-årene utviklet hun selv konseptuelle arbeidsmetoder og kunstverk som sto i kontrast til tidens dominerende verksbegrep her til lands. I flere arbeider utfordret hun på en leken og uhøytidelig måte etablerte forestillinger om normer og regler i billedkunsten knyttet til fenomener som kvalitet, komposisjon og meningsdannelse. Verket Subjektiv/Objektiv II ble til ved at tre korte pinner ble kastet ut over gulvet der de dannet et mønster, som Tinglum deretter gjenskape etter hukommelsen med sort teip. Siden har det å bestemme alle premissene for utførelsen av et kunstverk forut for den fysiske utførelsen av det framstått som et grunnpremiss i hennes kunstnerskap. Likevel kan Tinglums verker ofte fortone seg som overraskende vakre og estetisk forseggjorte.
Tinglum har alltid et konseptuelt utgangspunkt for sine arbeider, i form av et manus, en setning eller en historie, som ikke bare følges nøye under prosessens gang, men som også kan spores når verket er ferdig. Hun stiller seg pragmatisk til hvilke materialer ideene skal realiseres i, men har en spesiell interesse for rene farger og har gjennom mange år utviklet et personlig fargealfabet der hver farge har sin spesielle betydning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.