Enlil (1800–1600-tallet fvt.)
Enlil sitter på en stein eller trone. Irak museum.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Enlil var en av de viktigste gudene i det sumeriske panteon fra 3000-tallet fvt. Han var både skapergud, hersker over himmel og jord og den som kan bestemme verdens og menneskenes skjebne. Han var også vindens, fruktbarhetens og landbrukets gud. Hans hovedtempel, Ekur (Fjellhuset), lå i den hellige byen Nippur.

Faktaboks

Også kjent som

akkadisk Ellil

En lang rekke sumeriske og babylonske myter og liturgiske hymner og bønner er viet Enlil. Her beskrives han som den høyeste og helligste, hvis ord er evige. Han kan både belønne og straffe.

Enlil opprettholdt sin posisjon gjennom hele 2000-tallet fvt. og frem til midten av 1700-tallet fvt. Da Marduk etter hvert overtok som Babylonias hovedgud, fikk han også mange av Enlils egenskaper, og Enlil mistet mye av sin tidligere betydning. I 1230 erobret elamittene byen Nippur og ødela Enlils tempel, og Nippur var ikke lenger et religiøst sentrum.

I Assyria ble mange av hans egenskaper overført til Assyrias hovedgud, Assur.

Myter

Kart over tempelområdet i Nippur.
Plasseringen av Enlils hovedtempel, Ekur, og Inannas tempel ved siden av.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Flommytene

Enlil spiller en viktig rolle i de tre gamle flommytene fra Mesopotamia. Her fremstår han først som destruktiv, og den som vil utrydde menneskene på grunn av deres bråk og ståk, men mot slutten av mytene viser han likevel en mer vennlig side av seg selv.

Flommyten har tre ulike versjoner; babylonsk, akkadisk eller sumerisk, med litt ulike variasjoner. Alle handler om hvorfor og hvordan gudene ville utrydde menneskene og hvordan én utvalgt mann (Utnapishtim, Atrahasis eller Ziusudra) overlever Enlils flom ved å bygge en stor båt til seg, familien og mange av verdens dyr.

Enlil og Ninlil

Den sumeriske myten om Enlil og Ninlil er sannsynligvis fra 2000–tallet fvt. Den er funnet i mange senere, ofte tospråklige versjoner, og ble også funnet i kong Assurbanipals bibliotek i Ninive.

Myten begynner med å fortelle om en tid da menneskene ennå ikke var skapt. Nippur, Sumers hellige by, var bebodd av gudene. Enlil fremstilles som en ung mann på jakt etter en sexpartner. Han får øye på Ninlil, en svært ung pike som bader i elven, til tross for morens advarsler mot både å bade i elven og å gå langs elvebredden.

Enlil ønsker å ligge med henne, men hun synes selv hun er altfor ung, og gir også uttrykk for det. Men Enlil maser og maser. Tross for at moren har advart henne og forklart at menn bare vil ha sex, og at de drar sin vei etterpå, gir Ninlil etter. Som moren hadde forutsagt forsvinner også Enlil i etterkant, mens Ninlil er blitt gravid og føder måneguden Nanna.

De store gudene misliker dette og arresterer Enlil, kaller ham uren, og gir ham beskjed om at han må forlate byen og dra til underverdenen. Men Enlil vil ha mer sex med Ninlil. Gjennom list, og ved å fremstå i andre skikkelser enn seg selv, får han sin vilje igjen og igjen. Til sammen blir Enlil og Ninlil foreldre til fire mannlige guder, og Ninlil blir ansett som hans kone. Myten avsluttes med en lovprisning til Enlil og Ninlil.

Skjebnetavlen

Bildet fremstiller mest sannsynlig Ninurtas kamp mot Anzu.
Relieff fra Sankeribs palass i Ninive. Utgitt i "Monuments of Ninive" (1853). Originalen i British Museum.
Av .

Myten handler om hvordan Enlil blir frastjålet tavlen som bekrefter hans makt over de andre gudene og gir ham makt til å endre skjebnen. Fortellingen er en av de eldste overleverte tekstene fra Sumer. Den finnes også i akkadiske versjoner og med ulike involverte guder.

Myten begynner med at Enlil passer skjebnetavlen inntil hans barn kommer stormende med et dyr av merkelig utseende, som de vil vise ham. Dyret er en blanding av løve og ørn og har et spisst nebb og lange farlige klør. Dyret presenterer seg selv som Anzu (i noen versjoner bare Zu), og forteller at han er kommet for å tjene Enlil. Enlil trekker seg tilbake og undersøker om det står noe om et slikt vesen på tavlen, noe det ikke gjør. Enlil regner derfor med at vesenet ikke kan være en demon, og Anzu blir ansatt for å hjelpe Enki med å passe skjebnetavlen.

Anzu ser med misunnelse på Enlils makt og får mer og mer lyst til å ta den selv. Snart spør han om han kan få røre ved denne hellige tavlen. Det får han ikke, men når Enlil tar seg et bad, stjeler han tavlen og flyr til sitt eget fjell. Enlils eget hus, Ekur, mister glansen, og Enlil kaller sammen de andre gudene og bestemmer hvem som skal dra for å finne tavlen og drepe Anzu.

I en versjon er det Enki og Ninurta, i andre er det Lugalbanda eller Marduk som drar av sted til fjellet der Anzu bor. Anzu brøler som en løve. De skyter intenst på hverandre med pil og bue, men pilene når ikke Anzu. Med hjelp fra stormguden Adad (Ishkur) klarer Ninurta til slutt å treffe Anzus hjerte og skjære over strupen på udyret. Ved hjelp av skjebnetavlen blir Ekur brakt tilbake til sin tidligere prakt.

Myten finnes også i assyrisk versjon, der helten som dreper Anzu er Shara, Ishtars sønn. Det varierer også om det er snakk om én eller flere tavler.

Forbannelsen av Akkad (Agade)

Kart over Sumer og Akkad.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Denne teksten stammer fra nysumerisk tid (slutten av 2000-tallet fvt.). Den er skrevet på sumerisk. Teksten gir seg ut for å være en historisk beretning om hvordan og hvorfor det akkadiske riket falt (cirka 2390–2210 fvt.).

Av ukjent grunn er Enlil misfornøyd med hovedstaden Akkad, og det lover aldri godt. Inanna har nylig etablert seg i byen og brakt med seg rikdom og velstand, samt omtanke for hele byens befolkning, også barn og gamle. Handelen med andre land langs elva Tigris blomstrer, og velstanden øker. Men når Enlil trekker sin velvilje tilbake, må alle gudene forlate byen, også Inanna. Uten gudenes beskyttelse er ikke byen levedyktig.

Kong Naram Sin (cirka 2254–2218 fvt.) ser i en drøm at den mektige hovedstaden, Akkad, ikke lenger vil eksistere, og blir først helt handlingslammet. Han forsøker å få et svar fra tempelet Ekur, men Enlil tier. I syv år gjør Naram Sin ingenting, men så går han til aksjon. For å tvinge Enlil til å reagere lar han sine soldater legge Ekur i grus. Da svarer Enlil.

Guterne, et folk fra Zagros-fjellene, stormer ned i lavlandet og ødelegger byen Akkad. Også resten av landet rundt lider, og det hersker sult og sykdom. Enlil sørger over dette og trekker seg tilbake til kammerset sitt og nekter å spise.

Gudene vil blidgjøre ham gjennom å forbanne landet og byen Akkad, som de mener er ansvarlige for at Ekur er borte. De lyser forbannelser over byen og truer med hva som skal komme. Fortellingen slutter med ordene: «Akkad er ødelagt – pris til Inanna!». Ifølge gammel tradisjon førte disse hendelsene til det akkadiske rikets fall.

Kult

Steintavle med kileskrift fra Enlils tempel i Ekur (1500–1400-tallet fvt.).
Steintavle med kileskrift.
Av /Metropolitan Museum of Art.
Lisens: CC BY 2.0

Ifølge mytologien ble Enlils hovedtempel, Ekur, bygget av Enlil selv. Slike templer besto gjerne av flere store og små bygninger og lå litt utenfor selve byen. Ofte var det også templer til flere guder på samme område. Større tempelområder hadde også en ziggurat med et lite tempel på toppen. På tross av at Nippur lenge var mer eller mindre begravet av sand, har forskere klart å finne plasseringen av byens ziggurat. Byen Akkad er ikke funnet.

Siden tempelet var gudens bolig, og guder hadde mange av de samme behovene som mennesker, måtte de ha både mat og klær. Menneskene var skapt for å ta seg av gudenes behov. Et større presteskap og ulike tjenere (av begge kjønn) sørget for at offerkulten og bønnene ble utført slik de skulle.

Fremføring av bønner og hymner var også en del av kulten. Mange slike hymner er bevart.

Gudeslekt

Når det gjelder mesopotamisk religion, er familieforholdene uklare. Ifølge flere myter var Enlil sønn av himmelguden An (Anu) og far til måneguden Sin (Nanna), og til gudene Ninurta, Nergal og Ninazu. Med Ereshkigal, underverdenens gudinne, fikk han guden Namtar. I noen hymner omtales også Inanna som hans datter, og Enbilulu som hans sønn. Ninlil, luftens gudinne, var hans hustru.

Ikonografi

På sylindersegl og relieffer fremstilles Enlil gjerne som en mann med skjegg og lang kappe, krone med oksehorn og ofte stående eller sittende på en kiste. Hans makt kommer også til uttrykk gjennom å vise ham i okseskikkelse eller med hover. Ofte holder han også en stav i hånden.

Navnet

Betydningen av navnet, Enlil, er omstridt blant forskere. Det består av to deler. Den første, en, betyr gud og den andre delen kan henvise til hans rolle som vindenes gud. Andre mener navnet opprinnelig ikke er sumerisk. Navnet Enlil, eller et av hans mange tilnavn, finnes som komponent i personnavn gjennom 3000 år av Mesopotamias historie.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Braarvig, Jens (red.) (2006): Sumeriske skrifter. Bokklubben.
  • Furuli, Rolf (oversetter) (2001): Gilgamesh og Atrahasis, i serien: Verdens hellige tekster. De norske Bokklubbene.
  • Leick, Gwendolyn (2002): Mesopotamia. The Invention of the City. London. Penguin books.
  • Pritchard, James B. (Red.) (1969): Ancient Texts Relating to the Old Testament. Princeton. New Jersey. Princeton University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg