En avis er en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser og så videre.
Tidligere ble aviser publisert på papir, i dag publiseres aviser i økende grad både på papir og internett eller bare på internett. Det er det digitale som driver veksten, og det digitale veier i økende grad opp for nedgangen på papir.
Ved utgangen av 2019 ble det i Norge utgitt 228 aviser med minst en utgave per uke, se opplagstall under. Det norske avistallet ligger på et stabilt og meget høyt nivå. Antallet lokalaviser er også høyt i verdenssammenheng.
Avislesing har tradisjonelt stått sterkt i Norge, men avisenes opplagstall falt kraftig utover 2000-tallet. Etter nettavisenes ankomst på 1990-tallet har store deler av avisverdenen hatt økonomiske utfordringer på grunn av færre abonnenter, dårligere løssalg og raskt fallende annonseinntekter. Avisenes annonseinntekter sank og avisene har fokusert på å skaffe digitale inntekter. Den første betalingsmuren for en norsk generell nettavis ble introdusert av Hallingdølen den 5. november 2011. Inside Telecom var sannsynligvis den første nettavisen bak betalingsmur, fra mai 2006. Stadig flere aviser innfører brukerbetaling for digitalt innhold og beskytter (deler av) innholdet sitt bak en abonnementsløsning.
Nye betalingsordinger for nettnyheter begynte høsten 2011, og det virkelig store gjennombruddet for nye abonnementsmodeller kom i 2015. I løpet av dette året hadde mer enn halvparten av avisene innført en betalingsordning for nettnyhetene, og mer enn halvparten brukte ordningen med komplett abonnement. I dag har et flertall av norske aviser innført en betalingsordning for nettsidene sine og satser på en modell som kombinerer papiravis med digital tilgang. Både Schibsted, Amedia og Polaris Media har bidratt aktivt til den nye utviklingen, men det er arbeidet til Amedia som har betydd mest. Amedia har 62 betalte lokalaviser, og med unntak for tre små aviser hadde alle avisene gått over til det nye systemet i løpet av 2015.
Det samlede avisopplaget har sunket siden tidlig 2000-tall og nedgangen har vært ekstra sterk etter 2009. De annonsefinansierte avisene har måttet tåle store omstillinger. I 2016 viste opplagstallene en positiv utvikling for første gang på mange år med en kraftig vekst i salget av digitale abonnementer. I 2019 kunne 3 av 4 aviser vise til opplagsvekst. Da var 9 prosent av avisopplaget rent papiropplag, 42 prosent var digitalt og 49 prosent var komplettabonnement. Den senere tid ser vi en tendens til at avisene skifter fokus bort fra antall lesere til type lesere, fra kvantitet til kvalitet, der målsetningen er å få flest mulig betalende abonnenter. Samtidig viser tallene at unge mennesker leser mye mindre aviser nå enn før. I 2018 var gjennomsnittsalderen på en Aftenposten-abonnent hele 49 år.
Avisstrukturen
Avisstrukturen, avisenes tilhørighet og graden av uavhengighet er nært knyttet til det enkelte lands egne tradisjoner, historie og samfunnsforhold. I stater med liten pressefrihet har avisene karakter av å være talerør for myndighetene. I andre land kan pressen være sterkt politisert, det vil si at hver avis er talerør for et enkelt parti.
Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene. Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980 og en mer markedsorientert presse vokste frem. Avisene var ikke lenger i første rekke målbærere av spesielle politiske ideer, men ville tilby kundene, leserne, en stoffblanding av blant annet nyheter, kommentarer og underholdning. Samtidig skulle avisene være attraktive for annonsørene. Ettersom avisene vektlegger ulike typer stoff, og dermed innretter seg mot ulike målgrupper, utviklet de seg forskjellig og fordelte seg på en akse fra såkalte kvalitetsaviser, innrettet mot et kritisk, lesende publikum, til utpregede populæraviser eller tabloidaviser som konkurrerte med fjernsynet om oppmerksomheten. I land som Storbritannia og USA var forskjellen mellom kvalitetsavisene og enkelte av populæravisene svært stor. I Norden har forskjellen tradisjonelt vært mindre, siden også løssalgsavisene leverte seriøst politisk og kulturelt innhold, mens de store abonnementsavisene hadde mer underholdningsstoff enn tilfellet er i en del andre land.
Ulik lokal tilknytning fører også til variasjon i avistypene. Rene lokalaviser tar utgangspunkt i en by eller et tilsvarende område. I tillegg til å være forum for lokale nyheter og debatt, fyller disse en viktig rolle som lokalt annonseorgan. Regionale aviser har en utbredelse over et større område. Få aviser er rene riksaviser. For eksempel har de store og kjente avisene i USA, som The New York Times og Washington Post, ikke noen reell riksdekning. I Norge er det bare løssalgsavisene VG og Dagbladet som med noen rett kan kalles riksaviser.
I Norge oppstod det i 1990-årene to nye typer aviser: gratisaviser og søndagsaviser. Gratisavisene baserte inntektene sine utelukkende på annonser. Dagbladet startet søndagsavis i 1991, og ble raskt fulgt av de andre store riksavisene og regionsavisene. Antallet søndagsaviser steg frem til rundt 2005, deretter har tallet sunket og fra 2016 er det bare Aftenposten og VG som utgir søndagsaviser.
Produksjon
Datateknologien og offsetteknikken revolusjonerte produksjonen av aviser. Den første overgangen var fra bly til fotosats, denne var for det meste fullført for norske avisers vedkommende i 1970-årene. Neste fase i effektiviseringen, å la journalistene selv skrive inn på avisenes dataanlegg, noe som førte til sterk motstand blant typografer. Særlig i Storbritannia førte det til uforsonlige arbeidskonflikter, som toppet seg i oppsigelsen av over 5000 typografer i Rupert Murdochs aviser i 1986. I Norge gikk man mer forsiktig frem, og her har man stort sett oppnådd avtaler med de ansattes ulike organisasjoner.
Aviser og andre medier
Fjernsynets inntog ga avisene betydelig konkurranse. Konkurransen var medvirkende til avisnedleggelser og strukturendringer i den vestlige verdens presse. Samtidig fikk fjernsynet innflytelse på avisenes innhold og presentasjonsform og resulterte i økt vekt på underholdningsstoff og utvidet bruk av bilder. Også i formidlingen av seriøst stoff ble visuelle presentasjoner og grafiske virkemidler tatt i bruk.
I 1980-årene eksperimenterte noen norske aviser med lokal radio- eller fjernsynsvirksomhet, men dette ble stort sett oppgitt etter få år. På 1990-tallet ble det vanlig med elektronisk formidling via Internett.
De første avisene
Avisen har sin opprinnelse langt tilbake i tiden, helt fra Romerrikets nyhetsoppslag og de håndskrevne brevaviser på kontinentet på 1400-og 1500-tallet. Den første trykte avis var, ifølge de nyeste pressehistoriske forskninger, Nieuwe Tijdingen, hvis første nummer utkom i Antwerpen i mai 1605. Byen var den gang beleiret av fienden, og en boktrykker kom på ideen å sende ut et skrift to ganger i uken med beretninger om de beleiredes tilstand, deres heltemot og så videre. Avisen fortsatte etter krigen og fikk i 1610 en fransk utgave, Nouvelles Recentes. I 1609 kom Tysklands to første aviser. Den ene var Relation i Strasbourg (som da var en del av Tyskland), og den andre Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel. Frankrike fikk sin første avis i 1631, nemlig Nouvelles Ordinaires de Divers Endroits. Senere samme år kom La Gazette, utgitt av den berømte journalist Theodore Renaudot. Den første engelske avis het Weekly News og utkom i London i 1622, mens pioneren i USA var Boston News-Letter i 1704.
I Norden var Sverige først ute med Ordinari Post Tijdender i 1654, en avis som har fortsatt helt til våre dager under navnet Post och Inrikes Tidningar. Extraordinarie Relationes het et dansk blad som i 1672 fikk kongelig privilegium mot at det forpliktet seg til å bringe «Kundskab om Handelen paa fremmede Steder». Fem år tidligere hadde imidlertid kongens hoffpoet Anders Bording startet sin Danske Mercurius i delvis versifisert stand. Norges første avis var Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763. Den ble utgitt av boktrykker Samuel Conrad Schwach i Christiania. Tidningar – Utgifne af et Sällskap i Åbo var tittelen på Finlands første avis i 1771.
- Se norsk presses historie for en mer detaljert oversikt over avisenes historie i Norge.
Opplagstall for norske aviser 2020
Netto totalopplag. Summen av papir- og digitalopplag, kombinerte papir- og digitalabonnement telles som ett abonnement.
| Avis |
2020 |
|---|---|
| Adresseavisen | 75 630 |
| Aftenposten Junior | 27 358 |
| Aftenposten morgen | 257 316 |
| Agder (Flekkefjords Tidende) | 7 313 |
| Agderposten | 19 468 |
| Akers Avis/Groruddalen | 10 040 |
| Akershus Amtstidende | 8 506 |
| Altaposten | 4 978 |
| Alvdal midt i væla/Tynsetingen | 2 073 |
| Andøyposten | 1 791 |
| Arbeidets Rett | 7 628 |
| Arendals Tidende | 1 386 |
| Askøyværingen | 5 116 |
| Aura Avis | 2 792 |
| Aust Agder Blad | 3 792 |
| Avisa Hemnes | 1 408 |
| Avisa Lofoten | 700 |
| Avisa Nordland | 22 210 |
| Ávvir | 11 269 |
| Bergens Tidende | 84 102 |
| Bergensavisen | 27 068 |
| Birkenes-Avisa | 1 124 |
| Bladet Vesterålen | 7 028 |
| Brønnøysunds Avis | 3 956 |
| Budstikka | 22 394 |
| Bygdanytt | 5 066 |
| Bygdebladet | 2 366 |
| Bygdebladet – lokalavis for Randaberg og Rennesøy | 3 561 |
| Bygdeposten | 6 901 |
| Bø Blad | 2 795 |
| Bømlo-Nytt | 3 630 |
| Dag og Tid | 12 904 |
| Dagbladet* | 115 364 |
| Dagen | 13 313 |
| Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse | 4 423 |
| Dagsavisen | 25 862 |
| Dalane Tidende | 7 492 |
| Demokraten | 3 201 |
| Drammens Tidende | 28 969 |
| Drangedalsposten | 1 945 |
| Driva | 3 333 |
| Dølen | 4 211 |
| Eidsvoll Ullensaker Blad | 6 519 |
| Eikerbladet | 2 572 |
| Enebakk Avis | 2 663 |
| Fanaposten | 4 101 |
| Finansavisen | 24 167 |
| Finnmark Dagblad | 7 793 |
| Finnmarken | 6 249 |
| Finnmarksposten | 1 589 |
| Firda | 11 956 |
| Firda Tidend | 2 906 |
| Firdaposten | 5 159 |
| Fiskeribladet | 7 578 |
| Fjell-Ljom | 2 487 |
| Fjordabladet | 3 016 |
| Fjordenes Tidende | 4519 |
| Fjordingen | 3 847 |
| Fjuken | 3855 |
| Folkebladet (Troms Folkeblad) | 5 940 |
| Fosna-Folket | 7209 |
| Framtid i Nord | 3800 |
| Fredriksstad Blad | 23 841 |
| Fremover | 7 853 |
| Frolendingen | 1 521 |
| Frostingen | 1 792 |
| Fædrelandsvennen | 36 614 |
| Gaula | 1505 |
| Gauldalsposten | 1 403 |
| Gjengangeren | 6 793 |
| Gjesdalbuen | 3 583 |
| Glåmdalen | 15 387 |
| Grannar | 2 343 |
| Grenda | 2 246 |
| Grimstad Adressetidende | 6 142 |
| Gudbrandsdølen Dagningen | 22 648 |
| Hadeland | 7 555 |
| Halden Arbeiderblad | 8 013 |
| Hallingdølen | 9 834 |
| Hamar Arbeiderblad | 18 920 |
| Hammerfestingen | 1 264 |
| Hardanger Folkeblad | 5 399 |
| Harstad Tidende | 9 054 |
| Haugesunds Avis | 21 726 |
| Helgelands Blad | 4 083 |
| Helgelendingen (Helgeland Arbeiderblad) | 6 953 |
| Hitra-Frøya | 4 873 |
| Hordaland | 8 159 |
| Hordaland Folkeblad | 5 025 |
| Inderøyningen | 1 836 |
| Indre Akershus Blad | 7 220 |
| Innherred | 8 501 |
| iTromsø | 8 205 |
| Jarlsberg Avis | 4 442 |
| Jærbladet | 13 458 |
| Kanalen | 1 969 |
| Klar Tale | 9 346 |
| Klassekampen | 32 375 |
| Klæbuposten | 715 |
| Kragerø Blad Vestmar | 5453 |
| Kronstadposten | 1845 |
| Kvinnheringen | 4 415 |
| Kyst og Fjord | 2 518 |
| Lierposten | 3 621 |
| Lillesands-Posten | 4348 |
| Lindesnes | 6035 |
| Lister (Farsunds Avis) | 5 797 |
| Lofotposten | 7294 |
| Lofot-Tidende | 3290 |
| Lokalavisa Nordsalten | 2261 |
| Lokalavisa Trysil Engerdal (Sør-Østerdal) | 2 190 |
| Lyngdals Avis | 1677 |
| Laagendalsposten | 9 341 |
| Marsteinen | 1998 |
| Meråker-posten | 909 |
| Midsundingen | 1052 |
| Morgenbladet | 27 868 |
| Moss Avis | 14 555 |
| Møre | 3 075 |
| Møre-Nytt | 4 931 |
| Namdalsavisa | 10 714 |
| Nationen | 16 064 |
| Norddalen | 2 603 |
| Nordhordland | 5 228 |
| Nordlys | 25 315 |
| Nordre (Haramsnytt) | 2 012 |
| Nordstrands Blad | 5 980 |
| Norge IDAG | 12 070 |
| Nye Troms | 3 424 |
| Opdalingen | 2 146 |
| OPP (Oppdal) | 2 678 |
| Oppland Arbeiderblad | 21 331 |
| Os og Fusaposten | 5339 |
| Porsgrunns Dagblad | 5 366 |
| Rakkestad Avis | 2 503 |
| Rana Blad | 9 056 |
| Raumnes | 5 871 |
| Ringerikes Blad | 11 728 |
| Ringsaker Blad | 8 333 |
| Rjukan Arbeiderblad | 2 520 |
| Rogalands Avis | 4 038 |
| Romerikes Blad | 33 074 |
| Romsdals Budstikke | 16 449 |
| Ryfylke | 2 278 |
| Røyken og Hurums Avis | 5 016 |
| Ságat | 3 024 |
| Saltenposten | 4 299 |
| Samningen | 1 398 |
| Sande Avis | 2 592 |
| Sandefjords Blad | 13 172 |
| Sandnesposten | 8 047 |
| Sarpsborg Arbeiderblad | 13 300 |
| Selbyggen | 2 763 |
| Setesdølen | 4 007 |
| Smaalenenes Avis | 12 631 |
| Snåsningen | 1 395 |
| Sogn Avis | 9 132 |
| Solabladet | 4 183 |
| SolungAvisa | 2 130 |
| Stangeavisa | 2 785 |
| Stavanger Aftenblad | 63 268 |
| Steinkjer-Avisa | 4 625 |
| Stord24 | 1 125 |
| Storfjordnytt | 1 284 |
| Strandbuen | 5206 |
| Strilen | 5 659 |
| Sulaposten | 1 998 |
| Suldalsposten | 2 366 |
| Sunnhordland | 6 638 |
| Sunnmøringen | 1 601 |
| Sunnmørsposten | 26 600 |
| Svalbardposten | 2 039 |
| Svelviksposten | 2 086 |
| Sydvesten | 1032 |
| Sykkylvsbladet | 2 401 |
| Synste Møre | 1 989 |
| Søgne og Songdalen Budstikke | 2 055 |
| Sør-Trøndelag | 7149 |
| Sør-Varanger Avis | 2 456 |
| Søvesten | 777 |
| Telemarksavisa | 23 218 |
| Telen | 4 431 |
| Tidens Krav | 12 573 |
| Trønder-Avisa | 18 414 |
| Trønderbladet | 4 846 |
| Tvedestrandsposten | 5 282 |
| Tysnes | 2 125 |
| Tysvær Bygdeblad | 2 138 |
| Tønsbergs Blad | 23 716 |
| Vaksdalposten | 2 198 |
| Valdres | 9 118 |
| Varden | 18 497 |
| Varingen | 5 936 |
| Vennesla Tidende | 4 335 |
| Vestavind | 1 542 |
| Vestby Avis | 3 581 |
| Vesteraalens Avis | 1 488 |
| Vestlandsnytt | 4 507 |
| Vestnesavisa | 1 592 |
| Vestnytt | 7204 |
| Vest-Telemark Blad | 5 536 |
| VG * | 287 315 |
| Vigga | 2 296 |
| Vikebladet Vestposten | 4 244 |
| Våganavisa | 1 746 |
| Vårt Land | 23 581 |
| Ytre Sogn Avis | 1 227 |
| Ytringen Avis | 2 374 |
| Øksnesavisa | 1 337 |
| Østhavet | 1 188 |
| Østlandets Blad | 10 863 |
| Østlands-Posten | 12 856 |
| Østlendingen | 16 831 |
| Øy-Blikk | 1 306 |
| Øyene | 3 779 |
| Øyposten | 1 635 |
| Åndalsnes Avis | 3 492 |
| Ås Avis | 2 490 |
| Åsane Tidende | 1 277 |
Oversikten omfatter bare aviser som kommer ut minst én gang pr uke.
*For VG og Dagbladet er det benyttet opplagstall som inkluderer plussutgaven der dette er tilgjengelig. For VG er pluss-opplaget inkludert i total og digitalt opplag fra 2017. Dagbladet inkluderte selv pluss-opplaget fram til 2019, da det ble rapportert separat. Her er pluss-opplaget lagt til i Dagbladets total- og digitalopplag fra 2019.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Høst, Sigurd (2021). Avisåret 2020. Rapport nr. 108. Høgskulen i Volda.
- Ottosen, R. Røssland, l. A. og Østbye H.( 2002): Norsk pressehistorie. Samlaget
- Stangerup, H. (1973-74): Avisens historie. Politikens Forlag and J.W. Cappelens Forlag, København.