Versj. 6
Denne versjonen ble publisert av Stig Arild Pettersen 1. oktober 2020. Artikkelen endret 38 tegn fra forrige versjon.

Gate er en ferdselsåre i by eller tettbygd strøk.

I tillegg til å gi plass til biler og andre kjøretøy har gater i byområder også andre funksjoner. De er et viktig element for å skape levende og trivelige byområder som gir positive opplevelser for de som bor og ferdes i byen. Det er ofte konflikt om bruken av gatearealene til forskjellige formål.

Gater har eksistert siden de første bydannelser og har hatt en viktig rolle i å definere byens morfologi (bylandskap) og struktur. Gaten har hatt ulik utforming ettersom dens funksjon har endret karakter med den teknologiske og ideologiske utvikling. Idealet har skiftet fra vide, rette gater i oldtidens Hellas, via middelalderens «selvgrodde» trange gateløp, til man i renessansen tok opp igjen det klassiske idealet med brede gater. Militære hensyn og mål om å forhindre spredning av brann har også innvirket på gatenes utforming. I den siste halvdelen av 1900-tallet har bilen på mange måter «tatt over» gatene, og det har oppstått et behov for å differensiere gatenettet etter gatenes funksjon, og å separere de ulike trafikantgrupper:

For å skape gode og trygge fremkomstmuligheter for alle trafikanter og redusere støy, vibrasjoner og forurensning , forsøker man å tilpasse veinettet i byområder for de ulike trafikantgruppenes behov. Gjennomgangstrafikk styres utenom lokaltrafikken, mens fotgjengere og syklister blir skilt fra biler. Eksempler på tiltak i eksisterende byområder er: 30-km soner i bo-områder, gågater der biltrafikken stenges ute, gatetun med sterk avgrensing av bilbruk og vekt på trivselfaktorer for beboerne, og miljøgater der gaten tilpasses myke trafikanter; bl.a. med brede fortau, sykkelfelt mm.

For å tåle trafikkbelastningene må gatene bygges opp som en vanlig veikonstruksjon med fast dekke og et solid dekkefundament (se veibygging). Asfaltdekke er mest brukt på gater, fortau og gang- eller sykkelbaner. Dekke av gatestein brukes sjelden, og da som regel av estetiske grunner og for visuell markering. Betongstein og heller i forskjellige former og farger brukes oftepå fortau og i gågater.

For drenering av overflatevann gis kjørebane og fortau helning mot rennesteinen ved fortauskanten. Overflatevannet må føres ned i gatesluket med korte mellomrom og ledes bort i avløpsledning.

Gateområdet blir også brukt for fremføring av vann-, avløps- og kloakkledninger, elektriske kabler og telenett. For å redusere trafikkproblemer som følge av hyppige oppgravinger ved reparasjoner og vedlikehold, plasseres ledninger og kabler helst under fortau og eventuell grøntstripe.