Store norske leksikon
Logg inn Logg inn
Bronseskulptur ved buddhist-tempel
Bronseskulptur ved buddhist-tempel . Av Emily KenCairn Apiary Studio. Falt i det fri (Public domain)

Temaside Buddhisme

­

Buddhisme

Buddhisme er en religion som utviklet seg fra læren til den indiske tenkeren Buddha på 400-tallet fvt. Den spredte seg fra India til Sentral-Asia, Sørøst-Asia, Kina, Korea og Japan, og har hatt stor betydning for religiøst, kulturelt og sosialt liv i Asia. Fra 1900-tallet spredte buddhismen seg også til Vesten.

Buddha

Buddha, egentlig Siddhartha Gautama, var en indisk prins, tenker og asket som grunnla buddhismen. Buddha betyr «den oppvåknede», og er en ærestittel som ble gitt Siddhartha Gautama etter at han hadde en oppvåkning (bodhi). Gautama regnes av buddhistiske tradisjoner som én i en uendelig rekke buddhaer.

Verdenssyn

Ifølge buddhistisk lære er tilværelsen et evig kretsløp av gjenfødelse. Alle levende vesener er fanget i dette kretsløpet. Å bli fri fra gjenfødelse er det endelige målet for alle buddhister. For å bli fri fra gjenfødelse må man oppnå «oppvåkning» (bodhi). Fire viktige begreper i det buddhistiske verdenssynet er samsara, karma, dharma og nirvana.

samsara

Samsara er forestillingen om at alle levende vesener går gjennom et vedvarende kretsløp av liv, død og gjenfødelse.

karma

Karma er læren om at handlinger gjort mot andre har konsekvenser for en selv i dette eller senere liv.

dharma

I buddhismen viser dharma til Buddhas lære.

nirvana

Nirvana er en tilstand der begjær, hat og uvitenhet slokner, slik at man blir fri fra lidelse og gjenfødelse. Det er frelsemålet i buddhismen.

Buddhas lære

De fire edle sannheter

De fire edle sannheter er Buddhas læresetninger om hvorfor det er lidelse i tilværelsen og hvordan lidelsen kan opphøre. De er en grunnleggende del av buddhistisk lære. Buddha oppnådde nirvana etter sin «oppvåkning» der han erkjente de fire edle sannheter.

den åttedelte veien

Den åttedelte veien er veien som fører til lidelsens opphør og dermed til frihet fra videre gjenfødelse. Den åttedelte veien består av åtte deler som samles i tre bredere kategorier: visdom, etikk og meditasjon.

Religiøst liv

De tre juveler

Triratna (De tre juveler) er de tre grunnpilarene i buddhismen: Buddha, læren og fellesskapet til munker og nonner. Enhver som offentlig «tar sin tilflukt til De tre juveler» ved å fremsi en kort formel, regnes som buddhist.

bønn

Bønn er vanlig i buddhistiske tradisjoner, selv om det ikke alltid er klare grenser mellom hva man skal anse som bønn, lovprising, resitasjon, ritual og meditativ visualisering. Hvilken rolle slik kommunikasjon har, og hvilke former den tar, varierer. I theravada-buddhismen understrekes det at Buddha etter sin død ikke lenger kan kommuniseres med.

meditasjon

De fleste retningene innen buddhismen legger avgjørende vekt på meditasjon som en forutsetning for å nå oppvåkning (bodhi). Meditasjon kan ta svært ulike former.

mandala

Mandala er et symbolsk diagram, oftest en firkant med inntegnede sirkler. I buddhistisk kult sees det som et symbolsk bilde på kosmos og benyttes som støtte for meditasjonen, særlig i Tibet og Japan. Mandalaer kan tegnes, males eller trekkes opp med fargede riskorn.

sangha

Sangha betegner vanligvis spesifikt buddhismens ordinerte munker og nonner, det vil si den monastiske ordenen, som adskilt fra legfolket. Begrepet finnes også brukt i videre forstand og inkluderer da alle buddhister: munker, nonner og legfolk av begge kjønn.

Hovedretninger

I vestlig forskning blir buddhismen ofte delt inn i to hovedretninger: theravada og mahayana. Noen bruker en tredeling der vajrayana regnes som en egen retning.

theravada

Theravada er en retning innen buddhismen som hevder å ha bevart Buddhas lære uten endringer eller tillegg. Theravada ble utskilt på 200-tallet fvt. i India og ble samtidig etablert på Sri Lanka, der den siden har vært singhalesernes religion.

mahayana

Mahayana er en retning innen buddhismen som oppstod i India fra rundt det første århundret før vår tidsregning.

vajrayana – tibetansk buddhisme

Vajrayana er en retning innen buddhismen. Den er særlig utbredt i Tibet, Nepal, Bhutan, Mongolia, Nord-Kina og Sibir.

Andre retninger og skoler

Buddhismen er delt i ulike retninger og skoler. De skiller seg fra hverandre blant annet på grunn av geografisk spredning, historiske splittelser og ulike tolkninger av buddhistiske tekster.

Gelug

Gelug er en av de dominerende skolene innen tibetansk buddhisme. Dalai Lama er den høyeste geistlige tittelen i Gelug-skolen.

nyingma

Nyingma er en retning i tibetansk buddhisme.

Karma-Kagyu

Karma-Kagyu er en gren av Kagyuskolen i tibetansk buddhisme.

Kagyupa

Kagyu er en av de fire store skolene innenfor tibetansk buddhisme.

yogacara

Yogacara er en filosofisk retning som oppstod i India innen mahayana-buddhismen.

zen

Zen er en av de dominerende retningene innen japansk buddhisme.

Shingon

Shingon er en japansk buddhistisk retning, grunnlagt tidlig på 800-tallet.

madhyamika

Madhyamika er en filosofisk retning innen mahayana-buddhismen.

Tendai

Tendai er en retning innen japansk buddhisme.

hua-yen

Hua-yen er en buddhistisk skole som oppstod i Kina på 600-tallet.

Hellige skrifter

Buddhismen har ikke én hellig bok, men flere samlinger av tekster som finnes i flere versjoner.

Tripitaka

Tripitaka er en fastlagt samling (kanon) av buddhistiske hellige skrifter. Tripitaka betyr «De tre kurvene». Navnet viser til de tre delene samlingen består av. Første del inneholder regler for munke- og nonneordenen. Andre del inneholder Buddhas prekener og dialoger. Tredje del inneholder den senere systematiske utlegning av læren.

Buddhaer og bodhisattvaer

Buddha er en ærestittel for en som har nådd oppvåkning. Bodhisattva er en som søker oppvåkning og er på vei til å bli en buddha.

bodhisattva

Amitabha

Avalokiteshvara

Maitreya

Manjushri

Tara

Kunst

buddhistisk kunst

Buddhistisk kunst er en samlebetegnelse for en rekke ulike kunstneriske uttrykk knyttet til buddhismen, utviklet over svært lang tid (fra buddhismens opprinnelse rundt år 400 fvt. til i dag) i en mengde ulike områder og kulturer.

Bunntekst

Sist oppdatert

  • Hubble-romteleskopet: oppdatert av Oddbjørn Engvold (UiO) for 14 minutter siden
  • venerisk sykdom: oppdatert av Semiautomatisert oppdatering (SNL) for 26 minutter siden
  • Kollektivet: oppdatert av Semiautomatisert oppdatering (SNL) for 27 minutter siden
  • Petronelle Nielsen: oppdatert av Semiautomatisert oppdatering (SNL) for 27 minutter siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsida

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020