svangerskapsforgiftning

Ifølge Medisinsk fødselsregister oppsto det i 2024 svangerskapsforgiftning ved litt over tre prosent av alle fødsler i Norge.

Årsaken til svangerskapsforgiftning er ukjent. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning i første svangerskap, har syvdoblet risiko for å få det også i neste svangerskap.

Det er en viss arvelig komponent. Kvinner som har en mor eller søster som har hatt svangerskapsforgiftning, har 3–5 ganger økt risiko for å få det selv.

Mannens genetikk – og dermed fosterets gener – har også betydning. Tilstanden er sjelden hos fleregangsfødende, gitt at det ikke var svangerskapsforgiftning i første svangerskap og at det er samme far. Blir hun gravid med en annen mann, er risikoen for svangerskapsforgiftning som om hun skulle vært førstegangsfødende. Hvis mannens mor har hatt svangerskapsforgiftning, øker risikoen. Kvinner som blir gravide etter kortvarig samliv med én og samme mann har større risiko for svangerskapsforgiftning enn kvinner som har vært eksponert for mannens sædceller gjennom lengre tid.

Det finnes en rekke risikofaktorer for svangerskapsforgiftning:

• alder over 40 år
• antifosfolipidsyndromer
• bindevevssykdommer (spesielt systemisk lupus erythematosis, SLE)
• diabetes, også svangerskapsdiabetes
• flerlingsvangerskap
• høyt blodtrykk
• kroppsmasseindeks (BMI) over 35
• nyresykdom
• tidligere gjennomgått preeklampsi (spesielt dersom oppstått mindre enn 34 uker), HELLP-syndrom eller eklampsi
• morkakesvikt
• førstegangsfødende
• familiehistorie med mor eller søster som har hatt preeklampsi
• graviditetsintervall mer enn ti år

Grunnlaget for sykdommen blir antagelig lagt helt i begynnelsen av svangerskapet, i måten fostercellene graver seg ned i livmorslimhinnen på. I et normalt svangerskap graver fostercellene i morkaken seg inn i morens blodårer i livmoren på en slik måte at muskelcellene i disse blodårene blir ødelagt. Dermed øker gjennomblødningen i livmoren og blodtilførselen til morkaken.

I svangerskap der det utvikles svangerskapsforgiftning, skjer ikke denne ødeleggelsen av muskelceller i morens blodårer. Blodårene kan dermed fortsatt trekke seg sammen, og blodstrømmen til morkaken blir mindre.

En feilfunksjon i endotelet – det cellelaget som kler innsiden av åreveggene – i mange organer, kan forklare de forandringene som skjer ved svangerskapsforgiftning. Styringen over blodtrykket svikter. Åreveggen i nyrene skades, og det blir derfor protein i urinen. Skader i åreveggene fører også til forstyrrelse av væskebalansen mellom blod og vev, det skjer en økt opphopning av væske i vevene og mor får ødemer. I alvorlige tilfeller blir koagulasjonssystemet forstyrret.

Svangerskapsforgiftning gir ingen symptomer før tilstanden eventuelt blir svært alvorlig.

I alvorligere tilfeller av svangerskapsforgiftning kan kvinnen få symptomer som synsforstyrrelse, hodepine, bevissthetsforstyrrelse og kvalme. Dette kalles truende eklampsi.

En alvorlig form for svangerskapsforgiftning kalles HELLP-syndrom. Her er det forstyrrelser i koagulasjon og leverfunksjon. Opptrer kramper eller bevissthetsforstyrrelser, blir tilstanden kalt eklampsi.

Diagnosen kan stilles hos fastlege eller jordmor ved påvisning av høyt blodtrykk og proteiner i urinen. Dette gjøres med vanlig blodtrykksmåling og stiks-testing av urinprøve. Disse to testene skal gjøres ved hver konsultasjon i svangerskapet.

Hvis det foreligger alvorlige risikofaktorer, eller hvis det utvikles tegn på svangerskapsforgiftning, blir den gravide henvist til fødeavdelingens poliklinikk. Der blir utviklingen av blodtrykk og nyrepåvirkning fulgt, dessuten blir fosterets vekst fulgt med ultralydundersøkelser.

Det blir diskutert om det er mulig å gjøre en bedre screening for sannsynlig utvikling av svangerskapsforgiftning enn bare å se på risikofaktorene. Det er laget flere modeller. Tidlig screening inngår ikke i det offentlige helsetilbudet i Norge i dag.

Behandlingen har tidligere vært sengeleie og absolutt ro. Det er usikkert hvilken effekt dette egentlig har. I noen tilfeller kan det bli nødvendig at kvinnen føder før beregnet fødselstermin. Behandling med blodtrykkssenkende midler er ikke aktuelt med mindre blodtrykket er svært høyt. Ofte vil da forløsning være mer aktuelt.

Hos høyrisikokvinner anbefales en lav dose acetylsalisylsyre daglig startet ved svangerskapsuke 12. Dette har vist seg å redusere risikoen for alvorlig svangerskapsforgiftning.

Det er flere komplikasjoner som må forhindres:

• eklamptiske anfall
• skade på blodårene i øyebunnen, nyrene og hjernen
• plutselig løsning av morkaken
• sviktende oksygentilførsel med skade for fosteret

Eklamptiske anfall er krampeanfall, og særlig når de kommer tett på hverandre, er de en akutt livstruende komplikasjon for både mor og foster. Moren kan påføres varige skader, og barnet som fødes kan også være skadet.

Etter fødselen vil som regel blodtrykket normalisere seg i løpet av relativt kort tid, og proteinet i urinen vil forsvinne dersom det ikke ligger en indremedisinsk sykdom (essensiell hypertensjon eller nyresykdom) bak svangerskapskomplikasjonen.

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har senere i livet økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

• graviditet
• høyt blodtrykk
• blodtrykk

• Helsebiblioteket.no: Preeklampsi (svangerskapsforgiftning)