strupehodet

Skjoldbrusken er den største og fremste enkeltdelen i strupehodet. Den består av hyalin brusk og er formet som to sammenhengende plater omtrent vinkelrett på hverandre, nesten som baugen på et skip, slik at den dekker fronten og sidene i strupehodet som et beskyttende skjold. I vinkelen øverst er adamseplet, som er atskillig kraftigere utviklet hos menn enn hos kvinner. Her har brusken et lite søkk i midten (incisura thyreoidea superior) som man kan kjenne under huden.

Baktil har skjoldbrusken to par «horn»: ett par oppe (cornu superius) som er forbundet med tungebeinet, og ett mindre par nede (cornu inferius) som har ledd- og bindevevsforbindelse med ringbrusken.

Øvre kant av skjoldbrusken er forbundet med en bindevevsmembran til tungebeinet. Fra øvre del av vinkelen mellom de to skjoldbruskplatene stikker det elastiske strupelokket (epiglottis) opp bak tungeroten.

Ringbrusken er formet som en signetring. Den danner basis for de andre delene av strupehodet og ligger under og halvt innenfor skjoldbrusken. Den bakre, tykkere delen (lamina cricoidea) har to leddflater som danner ledd med de to små trekantede pyramidebruskene.

Pyramidebruskene er svært bevegelige og har hver en basal leddflate og to utspring: ett bak som er feste for muskulatur, og ett foran som er feste for stemmebåndet (ligamentum vocale).

Stemmebåndet består på hver side av et sterkt, elastisk bindevevsbånd mellom fremre del av pyramidebrusken og innsiden av skjoldbrusken. På innsiden av skjoldbrusken ligger stemmebåndene tett ved hverandre. Toppen på hver «pyramide» ender i en spiss: cartilago corniculata.

Stemmebåndene er kledd med slimhinne (flerlaget plateepitel) som danner en fold (plica vocalis) på hver side. Ovenfor de «ekte» stemmebåndene ligger de tykkere og bløtere «falske» stemmebåndene (plicae vestibulares).

Strupelokket er elastisk og slimhinnekledd. Det er flatt og tungeformet, og er festet med en bindevevsstilk til innsiden av skjoldbrusken fortil, ovenfor de falske stemmebåndene.

Strupehodet er forsynt med flere små muskler, både på innsiden og på utsiden. De navngis gjerne etter sitt utspring og feste. De utvendige musklene kan heve, senke og fiksere strupehodet.

De indre musklene er festet til pyramidebruskene og beveger disse. Det er disse som kontrollerer strammingen av stemmebåndene samt åpningen mellom dem, det vil si stemmespalten (rima glottidis). De er derfor knyttet til stemmebruk.

Stemmespalten innsnevres av musklene musculus cricoarytenoideus lateralis (av klinikere ofte bare kalt «lateralis») og musculus thyreoarytenoideus. Stemmespalten utvides av musculus cricoarytenoideus posterior (ofte bare kalt «posticus»). Stemmespalten spennes og slakkes av musculus vocalis og musculus cricothyreoideus ved å tippe skjoldbrusken i forhold til ringbrusken. Musculus vocalis påvirker også den finere avstemte spenningen i stemmespalten ved isometrisk kontraksjon.

Slimhinnen er forbundet til bruskskjelettet i strupehodet med løst bindevev med en rekke slimproduserende kjertler. Spesielt er sidefoldene og de falske stemmebåndene rike på kjertler, og er svært ømfintlige. Når man svelger, blir strupehodet løftet opp og frem, samtidig som tungeroten skyves bakover og trykker strupelokket ned over inngangen til strupehodet (strupeporten, aditus laryngis), slik at denne lukkes, og man unngår å få mat og drikke ned i luftveiene.

Menn har et større strupehode og dermed lengre stemmebånd enn kvinner. Hos menn kan stemmebåndene bli opptil 25 millimeter lange, mens de hos kvinner kan bli om lag 15 millimeter. Menn får derfor dypere stemme enn kvinner.

Hos barn er stemmebåndene bare 10–12 millimeter lange, og stemmene deres er derfor lyse. Lyden av stemmen kan forsterkes ved at brystveggen samtidig vibrerer, såkalt stemmefremitus.

Stemmeskiftet inntrer når strupehodet vokser i puberteten. Med økende alder blir stemmen mer ensartet for begge kjønn. Spesielt dyp stemme hos kvinner kan være tegn på en hormonell forstyrrelse.

Det er talesenteret i hjernebarken som styrer den muskulaturen i strupehodet som regulerer bevegelsene som skaper ord og toner sammen med leppene, ganen og tungen, og ikke bare lyden.