overgangsalderen

Overgangsalderen kalles også klimakteriet og betegner perioden før og etter menstruasjonen tar slutt og symptomer som følger med uregelmessigheter i hormoner.

Menopause er tidspunkt for siste menstruasjon. Dette bestemmes når man har gått 12 måneder uten menstruasjon, og man kjenner derfor ikke tidspunktet for menopause før ett år etter det har skjedd. Alder for menopause er i gjennomsnitt 52-53 år, men innenfor spennet 45-55 års alder regnes som normalt.

Overgangsalder og menopause er brukt om hverandre, men beskriver egentlig to forskjellige ting. Overgangsalder er en tidsperiode som kan være kort eller lang og omfatter menopausen, mens menopause er et spesifikt tidspunkt.

Perimenopause er den første delen av overgangsalderen. Den starter når man begynner å merke symptomer, med eller uten uregelmessig menstruasjon, og varer frem til ett år etter at menstruasjonen har sluttet.

Postmenopause er tiden etter at menstruasjonen har stoppet. I denne tiden har noen symptomer og noen ikke. Man er postmenopausal resten av livet. For de fleste roer mange overgangsplager seg en stund etter menopausen.

Menopause mellom 40-45 år kalles tidlig menopause. I denne fasen bør man få tilskudd av hormoner, da kroppen har godt av fortsatt østrogen i en stund til.

Menopause før 40 år kalles tidlig eggstokksvikt (climacterium praecox). Hvis eggstokkene fjernes kirurgisk, inntrer også menopausen.

Man kan ha symptomer på overgangsalder før 40 års alder uten å ha tidlig eggstokksvikt, så lenge man fortsatt har menstruasjon.

Modning av follikler og gjentatte eggløsninger fører til en kronisk betennelsesprosess i eggstokkene, med dannelse av bindevev og arrvev (fibrose). Det gjør at eggstokkene blir stivere med alderen, noe som påvirker både follikelmodningen og hormonproduksjonen. Også de overordnede sentrene i hjernen som styrer follikkelmodningen, endres med alderen. Disse endringene begynner allerede i 35–40-årsalderen og fører til at egganlegg går raskere til grunne.

Aldersforandringene i hjernen og eggstokkene påvirker både modningen og kvaliteten på eggene, og gjør at fruktbarheten synker allerede fra midten av 30-årene.

I overgangsalderen svikter follikkelmodningen i eggstokkene. Det fører til økt produksjon av FSH fra hypofysen, trolig fordi folliklene produserer mindre inhibin. Svikt i den overordnede hormonelle styringen, fører også til uregelmessig hormonproduksjon og follikkelmodning, slik at østrogennivået i blodet kan variere mye. Eggløsningene blir ofte uregelmessige, noe som påvirker nivået av progesteron, som bare produseres etter eggløsning.

Etter hvert opphører eggløsningen fullstendig. Eggstokkene produserer da lite østrogen og ikke progesteron. Menopausen er inntrådt. Produksjonen av testosteron fortsetter i varierende grad.

Før menopausen utgjør østradiol fra eggstokkene om lag 60 prosent av østrogenet i blodet. Resten utgjøres av østron, som har en svakere østrogen virkning. Etter menopausen faller produksjonen av østradiol, og østron blir den viktigste kilden til østrogen. Østron dannes i andre organer, særlig i perifert fettvev, og nivået er derfor høyere hos kvinner som er overvektige.

I årene før menopause, fører den sviktende overordnede styringen av eggstokkene til mer uregelmessig follikkelmodning, noe som gir uregelmessige menstruasjonsblødninger. Lange perioder uten eggløsning, men fremdeles med østrogenproduksjon i eggstokkene, fører til varierende, til dels lange perioder mellom menstruasjonene, og til gjengjeld langvarige blødninger. Mange kvinner i denne alderen har også muskelknuter i livmoren, noe som fører til kraftigere blødninger. Blødningsmønsteret i årene før menopause varierer derfor fra kvinne til kvinne. Noen kvinner opplever betydelige uregelmessigheter i menstruasjon, mens andre har regelmessig normal menstruasjon helt til menstruasjonen stopper. Man kan likevel ha andre symptomer på overgangsalder. Dersom man hadde siste menstruasjon for mer enn ett år siden og derfor er postmenopausal, bør man alltid oppsøke lege dersom man får nye blødninger fra skjeden, da dette kan være et tegn på at noe er unormalt.

• Les mer om menstruasjon

Hetetokter er en plutselig varmefølelse som brer seg i overkroppen, halsen og hodet, gjerne sammen med rødme i huden og svetting. Hetetokter er ufarlige, men kan være veldig ubehagelig. Det er svært varierende hvor mye den enkelte er plaget av hetetokter, og de kan opptre allerede i 40-årsalderen. I starten kan de komme i perioder, for så å bli helt borte igjen i lang tid. Rundt menopause, har 85 prosent av alle kvinner hetetokter. Hetetokter kan vare i mange år etter menopause og kommer etter hvert særlig om natten.

Hetetokter skyldes en omstilling av den sentrale «termostaten» i hjernen. Den reagerer som om kroppstemperaturen skulle være for høy, selv om den er normal, og aktiverer kroppens mekanismer for varmetap. Det gir blant annet svetting og økt blodgjennomstrømming i de overfladiske blodårene i hender, føtter, hals og ansikt. Når en hetetokt er over, er kroppstemperaturen senket noen tidels grader, og så går den langsomt opp til det normale igjen.

En forklaring på hetetoktene er endret aktivitet i nerveceller (KNDy-nevroner) i hypothalamus. De deltar både i reguleringen av kroppstemperaturen og eggstokkenes hormonproduksjon, og hemmes av østrogen. Hypotesen er at når østrogennivået synker etter menopause, kan det føre til økt og muligens uregulert aktivitet i disse nervecellene.

• Les mer om hetetokter

Søvnproblemer blir rapportert av omkring 40 prosent av kvinner i og etter overgangsalderen. Det vanligste er forstyrret søvn med oppvåkninger i løpet av natten. Kvinner som er mye plaget av hetetokter eller depresjon, er mer utsatt for søvnproblemer.

Oppvåkningene kan være koblet til hetetokter, men forekommer også uten. KNDy-nevronene regulerer også døgnrytmen i hjernen, og nedsatt østrogennivå og/eller økt FSH kan være en del av forklaringen på forstyrrelsene. Imidlertid er disse mekanismene ikke fullstendig klarlagt.

Gjennomsnittlig er det en vektøkning i overgangsalderen, men det er usikkert om den går fortere enn vektøkningen som gradvis finner sted gjennom hele voksenlivet. Imidlertid er det funnet at kjernetemperaturen i kroppen er nedsatt etter menopausen, og dette er koblet til nedsatt energibehov. Et uendret matinntak vil da etter hvert føre til vektøkning.

Fettfordelingen endrer seg også. Fettvev går fra å være vesentlig samlet rundt lår og hofter, til at det samles sentralt på kroppen, det vil si rundt organene i bukhulen. Denne omorganiseringen av fettvevet kan føre til økt risiko for metabolsk syndrom.

Østrogen har direkte effekt på skjelettet og bidrar til økt bygging og mindre nedbrytning av beinvev. Bortfall av østrogen etter menopause fører til tap av beintetthet. Dette skjer hos alle kvinner, men hvor fort og hvor mye beinsubstans man mister, varierer. Beintapet kan føre til beinskjørhet.

Østrogen påvirker også muskelceller og bidrar til muskelstyrke og respons på trening. Undersøkelser som har målt om tilførsel av østrogen etter menopausen kan gi økt muskelstyrke, har imidlertid gitt ulike resultater. Overgangsalder kan også gi økte smerter fra muskler og ledd.

Kognitive symptomer blir rapportert av ganske mange kvinner, over halvparten i enkelte undersøkelser. Mange rapporterer hjernetåke, det vil si glemsomhet, problemer med å huske ord og tall og nedsatt konsentrasjonsevne. Som regel er slike symptomer forbigående og blir borte noen få år etter menopausen.

Det er usikkert om symptomene er et resultat av østrogenmangel og om østrogenbehandling kan lindre dem. Hvis det samtidig er plagsomme hetetokter eller psykiske problemer som depresjon, hjelper det på hjernetåken hvis hetetoktene eller depresjonen behandles.

Psykiske forandringer, særlig symptomer knyttet til depresjon og angst, øker noe i overgangsalderen. Mange merker også økt irritabilitet. Det er usikkert hvor mye som kan tenkes å skyldes hormonelle forandringer, plager med hetetokter og dårlig nattesøvn, forandringer i livssituasjon, og hvor mye som skyldes økende alder. Forekomst av depressive symptomer øker med alder, like mye hos kvinner og menn.

Nedsatt sexlyst rapporteres av mange. Hvor mye som skyldes aldring, hormonelle endringer eller livssituasjon, kan variere.

Østrogen har direkte virkning på livmoren og skjeden ved å gjøre slimhinnen tykkere. Etter menopausen skrumper livmoren inn, og eventuelle muskelknuter med den. Skjedens slimhinne blir tynn og glatt, og blir mindre fuktig ved seksuell stimulering. Dette kan føre til smerter under samleie, sprekkdannelse i slimhinnene og blødning etter samleie. Skjedens normalflora endres også. Melkesyrebakteriene erstattes av andre bakterier og miljøet i skjeden blir mindre surt.

Man kan også få plager fra urinveiene, som hyppig vannlating, urinlekkasje, plutselig sterk vannlatingstrang (urgency) og gjentatte urinveisinfeksjoner.

• Les mer om underlivsplager etter menopausen

Noen har kun plager i underlivet. I så fall kan det være tilstrekkelig med lokal behandling med østrogen, i form av vaginaltabletter eller krem. Disse kan kjøpes uten resept på apotek og har ingen kontraindikasjoner.

Systemisk behandling, altså behandling som når hele kroppen, kan også brukes. Dette er aktuelt for behandling av mer generelle overgangsplager hos kvinner som ikke har kontraindikasjoner, hvis behandlingen startes innen ti år etter menopause og før 60 års alder. Hormonbehandling anbefales ikke utelukkende til forebygging av beinskjørhet, med mindre det er snakk om tidlig overgangsalder. Behandlingen kan gis for å lette mange slags plager, for eksempel hetetokter, hjernetåke, nedstemthet, blødningsforstyrrelser, søvnforstyrrelser og nedsatt seksualfunksjon.

Behandlingen kan gis som østrogen alene hvis livmoren er fjernet, eller som en kombinasjon av østrogen og gestagen dersom man fortsatt har livmor. Dette er fordi østrogen alene øker risikoen for kreft i livmorslimhinnen og gestagen motvirker denne risikoen.

Østrogen kan gis gjennom huden som plaster, spray eller gel, eller i form av tabletter. Gestagenet kan tas periodevis, i 10–14 dager hver måned, og vil da gi menstruasjonsliknende blødninger. Gestagenet kan også tas daglig eller gis som hormonspiral. Man kan også bruke plaster eller tabletter som inneholder både østrogen og gestagen.

De to behandlingsformene har ulik bivirkningsprofil. For den kombinerte behandlingen med østrogen og gestagen, regnes det at for 1000 brukere i fem år blir det to til tre ekstra tilfeller av hver av sykdommene hjerteinfarkt, slag, lungeemboli og brystkreft. På den positive siden blir det 0,5 færre tilfeller av kreft i tykktarmen, 1,5 færre tilfeller av hoftebrudd og fem færre dødsfall totalt.

Ved bruk av østrogen alene (dersom man har fjernet livmoren), er utfallet mer positivt. Det er litt færre tilfeller av hjerteinfarkt, slag og brystkreft enn for de kvinnene som ikke brukte hormonbehandling. For lungeemboli er risikoen litt øket (1,5 tilfeller).

• Les mer om østrogenbehandling

Mange har god effekt av hormonbehandling på hetetoktene og andre overgangsplager, men noen personer kan ikke bruke hormoner på grunn av risikofaktorer for dette, for eksempel at de har hatt brystkreft. Andre ønsker ikke å bruke hormonbehandling. Det finnes noen behandlingsalternativer uten hormoner som kan være aktuelle. Medikamenter som blokkerer neurokinin-reseptoren har vært testet ut i kliniske forsøk med hell, og i 2024 ble den første nevrokinin-3-blokkeren, fezolinetant, godkjent for bruk i Norge til behandling av hetetokter i overgangsalderen. Det finnes også andre alternativer man kan forsøke dersom man ikke ønsker å bruke hormoner, for eksempel antidepressive legemidler som også har effekt på hetetokter.

Livsstilstiltak kan også gi bedring av overgangsplager. Vektnedgang og fysisk aktivitet er gunstig for helsen generelt og for risiko for redusert benmasse og benskjørhet som øker i overgangsalderen. Det er særlig styrketrening som er hjelper på benmasse. For noen har vekttap også effekt på hetetokter. Det er usikkert om fysisk aktivitet i seg selv bedrer hetetokter, men det gir i de fleste tilfeller bedret livskvalitet og kan hjelpe på søvnvansker og humørsvingninger.

Kognitiv terapi, stressmestring og søvnhygieniske tiltak kan også hjelpe på overgangssymptomene.