lungetransplantasjon

Ettersom det er få egnede givere hvert år, stilles det strenge krav til mottaker. Vedkommende må ha en alvorlig lungesykdom, for eksempel cystisk fibrose, kols eller lungefibrose, og forventet levetid på 1–2 år uten transplantasjon.

Videre kan ikke mottakeren ha andre sykdommer som medfører høy risiko ved transplantasjon. Derfor er det sjelden aktuelt å utrede for transplantasjon etter 60-årsalder, men det er ingen absolutt aldersgrense for å motta lungetransplantat i Norge.

Lungetransplantasjon er et omfattende kirurgisk inngrep som krever splitting av brystbeinet og dermed åpning av brystkassen. Pasientens egne lunger fjernes før giverens lunger settes inn. Giverlungenes arterier, vener og luftveier sys på mottakerens arterier, vener og luftveier. Skjøting av to blodkar (lungearterie og lungevene) og én luftvei må utføres for hver lunge.

Selv om den kirurgiske teknikken stadig blir bedre, er lungetransplantasjon fortsatt et krevende inngrep. Det tilstrebes å gjennomføre lungetransplantasjoner på dagtid. Dette er i stor grad mulig fordi lungene kan oppbevares noen timer i spesialiserte maskiner som regulerer temperatur, oksygentilførsel og gjennomstrømning av væsker som reduserer vevsskade.

De viktigste kriteriene for utvalg av mottaker er kroppsstørrelse, alder og hastegrad. Deretter må immunologisk risiko kartlegges. Selv om vevstypelikhet (HLA-likhet) mellom giver og mottaker er en fordel, er det så få tilgjengelige lungedonorer at det legges mer vekt på om pasienten har sterke antistoffer rettet mot donorens HLA-molekyler. Det utføres alltid en forlikelighetsprøve før transplantasjonen for å forsikre seg om at pasienten ikke har for sterke antistoffer mot donorens HLA-molekyler.

Det største immunologiske problemet ved lungetransplantasjoner, som ved alle andre allogene transplantasjoner, er avstøtningsreaksjoner. Det vil si at mottakerens immunforsvar reagerer på de nye lungene og angriper disse. Mottakeren må derfor resten av livet bruke immundempende behandling. Som en hovedregel er det nødvendig å dempe immunforsvaret mer etter lungetransplantasjon enn etter levertransplantasjon.

I den første tiden etter lungetransplantasjon er kirurgiske komplikasjoner og infeksjoner de hyppigste komplikasjonene. Økt risiko for infeksjoner skyldes kombinasjon av immundempende behandling og forbigående nedsatt evne til å rense luftveiene. I denne fasen er det viktig at pasienten får fysioterapi og raskt kommer i aktivitet. Hvis skjøten i luftveiene gror dårlig, kan den skrumpe og bli for trang. Dette kan behandles med en stent som holder skjøten åpen i noen måneder og fjernes når skjøten er tilhelet.

Avstøtningsreaksjoner kan oppstå på tross av immundempende behandling, men risikoen øker hvis behandlingen må reduseres på grunn av en alvorlig infeksjon.

På tross av normalisert lungefunksjon vil kroppen trenge tid for å bygge seg opp igjen etter langvarig lungesykdom, så systematisk rehabilitering er en del av etterbehandlingen. Total overlevelse i Norge per 2020 er 85–90 prosent etter ett år og 70–75 prosent etter fem år. I 2003 var til sammenligning ettårsoverlevelsen etter transplantasjon 70–75 prosent og femårsoverlevelsen om lag 50 prosent i Norge.

Den amerikanske kirurgen James Hardy (1918–2003) utførte verdens første lungetransplantasjon i 1963. Pasienten overlevde i 18 dager uten tegn til avstøtning, men døde av nyresvikt. De påfølgende årene ble det gjennomført over 20 lungetransplantasjoner i ulike deler av verden uten oppløftende resultater.

Den første vellykkede lungetransplantasjonen ble rapportert i 1971 av Fritz Derom (1927–2019) i Belgia, med en pasient som overlevde mer enn 10 måneder. Imidlertid ble det kun gjennomført 40 lungetransplantasjoner på verdensbasis i perioden 1963–1983, de aller fleste med kun én lunge.

Først i 1981 gjennomførte den amerikanske kirurgen Bruce Reitz en vellykket transplantasjon av én lunge og et hjerte sammen (kalles «en bloc»), noe som medførte bedre blodforsyning og dermed færre komplikasjoner.

Den første kombinerte hjerte-lunge-transplantasjonen i Norge ble utført ved Kirurgisk avdeling A på Rikshospitalet i juli 1986 under ledelse av Tor Frøysaker (1929–1994). I Norge har lungetransplantasjon vært et behandlingstilbud for voksne pasienter siden 1990.

• transplantasjon
• lungene
• immundempende behandling
• vevstypeforlikelighet

• Leuckfeld, Inga | Holm, Are Martin | Hoel, Tom | Fiane, Arnt (2023): Lungetransplantasjon i Norge 1999–2020. Tidsskift for Den norske legeforening 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskrift.22.0775.