Eggstokk og eggleder sett forfra. Eggstokken i grått midt i bildet.
Eggstokkene er kvinnelige kjønnskjertler som produserer og lagrer eggceller. De danner også kjønnshormoner som østrogen og progesteron.
Det ligger én eggstokk på hver side av livmoren i det lille bekkenet. Sammen med livmoren, skjeden og egglederne danner eggstokkene de indre kjønnsorganene hos kvinnen.
Alle egganlegg dannes i fosterlivet og går gradvis til grunne. I den reproduktive fasen av kvinnens liv modnes eggene gradvis, og det skjer som regel én eggløsning hver måned.
Skjematisk frontalsnitt av eggstokk og eggleder.
Eggstokkene er ovale, 3–4 centimeter lange og om lag 2 centimeter tykke. Hver av dem veier omtrent 10 gram. Hos unge kvinner er overflaten relativt glatt, men blir etter hvert mer ujevn og arraktig som en følge av økende antall eggløsninger. Eggstokkene blir mindre etter overgangsalderen.
Eggstokkene ligger i det lille bekkenet. De er intraperitoneale organer, det vil si at de er omsluttet av bukhinnen. Eggstokkene er ikke i direkte kontakt med verken egglederne eller livmoren, men egglederne munner ut like ved eggstokkene. Ved sin traktlignende åpning fanger de opp eggcellen ved eggløsningen.
Eggstokkene holdes på plass av flere strukturer. De henger i et krøs (mesovarium) som er festet øverst på baksiden av det brede livmorbåndet (ligamentum latum), mot egglederne. Det brede livmorbåndet går ut fra hver side av bekkenveggen og holder også livmoren og egglederne på plass. I dette båndet går det blodårer og nerver til de indre kjønnsorganene.
Eggstokkene er også medialt forbundet til livmoren med det runde ligamentum ovarii proprium. Øverst er de hengt opp til bekkenveggen ved ligamentum suspensorium ovarii.
Skjematisk frontalsnitt gjennom eggstokken, med utsnitt av mikroskopisk struktur.
Eggstokkene består av en indre marg (medulla ovarii) og en omtrent 2–3 millimeter tykk ytre bark (cortex ovarii). De er utvendig kledd av en hvit bindevevshinne (tunica albuginea) og dekket av et kimepitel som tilsvarer bukhinnen.
I barksonen ligger follikler i forskjellige utviklingsstadier. En follikkel er en eggcelle omgitt av et lag med hormonproduserende celler. Resten av barken består av en blanding av glatte muskelceller, endotelceller, immunceller, nerveceller, bindevevsceller og en cellefri substans, som til sammen er av betydning for vekst av egganleggene og eggløsning. Den dypere margsonen domineres av blod- og lymfekar og er uten follikler.
Hypothalamus i hjernen skiller ut gonadotropinfrigjørende hormon (gonadotropin releasing hormone, GnRH). Hypofysen blir dermed stimulert til å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Disse to hormonene kalles gonadotropiner. Gonadotropinene stimulerer eggstokkene til å lage østrogener og progesteron.
Alle egganlegg dannes i fosterlivet, og det er flere hundre tusen av dem. Etter dannelsen går de gradvis til grunne, og også denne prosessen begynner allerede i fosterlivet. Bare de færreste egganlegg (cirka én prosent) gir opphav til en moden eggcelle.
Før puberteten skjer det ingen hormonproduksjon og ingen vekst av eggceller i eggstokkene. Ved puberteten begynner hypothalamus i hjernen å produsere et overordnet kjønnshormon kalt GnRH (gonadotropin releasing hormone). Det er til dels ukjent hva det er som setter denne prosessen i gang, men en type substanser som heter kisspeptiner har betydning.
GnRH fra hypothalamus virker på hypofysen, hvor det produseres to hormoner: FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH setter i gang prosesser i eggstokkene.
Rundt eggcellen ligger hormonproduserende celler kalt granulosaceller og thekaceller. Disse samarbeider om å lage østrogen, som fører til utvikling av sekundære kjønnskjennetegn hos kvinner, som vekst av bryster og fordeling av fettvev. Granulosacellene lager også små mengder testosteron, som fører til vekst av kjønnshår og hår i armhulene. I tillegg dannes også hormonet inhibin, som deltar i reguleringen av eggløsningen.
Østrogen fører også til vekst av eggcellene, og etter hvert til den første eggløsningen og den første menstruasjonen (menarke). Riktignok kan de første menstruasjonene ofte komme uten at det har vært noen eggløsning ennå, noe som skyldes langvarig påvirkning av østrogen på livmorslimhinnen.
I den reproduktive fasen av kvinnens liv, skjer som regel én eggløsning hver måned. Det er tilfeldig om denne skjer fra høyre eller venstre eggstokk. Hvis en av eggstokkene har blitt fjernet kirurgisk, skjer det fortsatt én eggløsning hver måned fra den eggstokken som er igjen.
Etter siste menstruasjon (menopausen) skjer det ikke lenger eggløsning. Eggstokkene lager lite østrogen og ikke progesteron, men produksjonen av testosteron fortsetter.
Både eggstokkene og egglederne får blodtilførsel fra eggstokkarteriene (arteriae ovaricae), som avgår fra bukaorta like nedenfor nyrearteriene (arteria renalis). Arteriene går fra hver lateralside inn i det brede livmorbåndet og passerer gjennom ligamentum suspensorium i medial retning til eggstokkenes «åpning» eller hilus. Eggstokkene mottar også blod gjennom sidegrener fra livmorarterien (arteria uterina).
Eggstokkene har et nettlignende venøst karsystem. Det samles og går på høyre side (gjennom vena ovarica dextra) direkte inn i hulvenen (vena cava inferior), på venstre side inn i nyrevenen (vena renalis sinistra). Unntaksvis tømmes det venøse blodet også gjennom vena uterina til vena iliaca interna.
Eggstokkenes autonome innervasjon (plexus ovaricus) er koblet til plexus mesentericus superior og plexus renalis. Dette kommer av at eggstokkene senkes i løpet av deres utvikling i fosterlivet.
Under modningen og veksten av eggcellene kan det utvikle seg væskefylte cyster i eggstokkene. De kan påvises med ultralyd. Disse cystene er som regel ufarlige og blir borte av seg selv etter kortere eller lengre tid. Enkelte ganger kan slike cyster vokse, og hvis de neglisjeres, kan de bli svært store og romme flere liter væske. Hvis en slik cyste vokser, skal den fjernes kirurgisk.
Ved polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS) kan man se noe som minner om cyster ved ultralyd av eggstokkene. Disse er ikke egentlig cyster, men follikler der modningen har stanset opp.
Fordi eggstokkene inneholder celler som har potensial i seg til å danne all slags vev, dannes også enkelte ganger cyster som inneholder annet vev, dermoidcyster. Som regel består innholdet av hudanlegg som talg og hår, men de kan også inneholde brusk og bein og andre celletyper.
Før de blir store, gir cyster i eggstokkene ingen symptomer. Enkelte ganger kan tyngden av en cyste føre til at eggstokken vrir seg rundt sitt eget feste til bindevevsbåndet (torsjon). Da stenges blodtilførselen til eggstokken, noe som fører til akutte, kraftige smerter og krever sykehusinnleggelse og operasjon.
Eggstokkene kan også gi opphav til ondartede svulster, også de som regel cysteformede. Fordi det enkelte ganger kan være vanskelig å være helt sikker på at en cyste er godartet, blir mange cyster fjernet for sikkerhets skyld.
Svulster i eggstokkene produserer vanligvis ikke hormoner, men det finnes også hormonproduserende svulster. De kan være både godartede og ondartede. Dette er en sjelden årsak til menstruasjonsforstyrrelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.