Bihulekreft er kreft med utgangspunkt i en av hodets bihuler, hvorav vi har 4 stykker: pannebihuler, kjevebihuler, silbeinsceller og kilebeinshuler. De kommuniserer alle med nesehulen. Det dreier seg oftest om plateepitelkarsinom, men adenokarsinomer forekommer også. Lymfekreft og sjeldnere kreftformer kan også starte i bihulene.
bihulekreft
Forekomst og risikofaktorer
Det diagnostiseres 40 – 50 nye tilfeller per år i Norge, 49 i 2025. Gjennomsnittsalder ved diagnose er 67 år. Forholdet mellom menn og kvinner er cirka 3:2. Viktige årsaksforhold er: tobakksrøyking, virus og yrkeseksponering. Aktuelle virus er HPV (plateepitelkarsinom) og EBV (lymfom). I yrkesmessig sammenheng er nikkeleksponering en viktig årsak. Man hadde mistanke om sammenhengen sent på 1920-tallet. Dette ble bekreftet av Kreftregisteret som ved en omfattende epidemiologisk undersøkelse på 1970-tallet fant en markant økt risiko for både lunge- og bihulekreft blant arbeidere ved Falconbridge. Kreft som skyldes eksponering for nikkel på arbeidsplassen er nå godkjent som yrkessykdom, selv om det nå har mest historisk interesse i Norge.
Andre aktuelle agens er fargestoff brukt i lærfarging, klorfenoler, formaldehyd og trestøv. Mens røyking og nikkeleksponering gjerne resulterer i plateepitelkarsinom, sees adenokarsinom ved eksponering for støv fra enkelte mørke tresorter.
Symptomer
Til å begynne med er denne type kreft symptomfattig, hvorfor diagnosen ofte stilles sent. Plagene kommer når anatomiske nabostrukturer påvirkes. Uspesifikke symptomer kan være ensidig nesetetthet, "kronisk bihulebetennelse", ansiktssmerter, tannverk, tannløsning, protese mistilpasning, neseblødning og nedsatt luktesans. Mer opplagte symptomer kan være synlig svulst i nesen, sår i nesen som ikke vil tilhele, dobbeltsyn og utstående øye. Svulstene er ofte lokalavanserte ved diagnose, som i dag oftest skjer etter utredning med CT eller MR og biopsi.
Spredning skjer først og fremst lokalt, eventuelt også til lymfeknuter på halsen. Metastaser til andre organer, for eksempel skjelett og lunger, er sjeldnere.
Behandling
Karsinomer i bihulene behandles oftest med en kombinasjon av kirurgi (som kan bli omfattende) og stråleterapi. Cellegiftbehandling kan gi god, men vanligvis kortvarig bedring ved svært utbredt sykdom eller ved tilbakefall.
Hvis det dreier seg om et lymfom i bihulene innledes behandlingen med cellegiftkurer, ofte etterfulgt av strålebehandling. Hos disse pasientene kan slik behandling være helbredende.
Prognose
Prognosen ved bihulekreft er svært avhengig av hvilken kreftcelletype som foreligger og hvor utbredt svulsten er ved diagnosetidspunktet. Pasienter med tidlige stadier (T1-T2, N0) av plateepitelkarsinom har relativ god prognose, men forekommer sjeldent. Fem års overlevelse kan være opp til 90 %. Ved lokalt avansert sykdom (T3-T4) reduseres langtids overlevelse betraktelig, samt når det foreligger spredning til lymfeknuter på hals. Uten spredning til hals er 5 års overlevelse 50-60 %. Spredning til hals halverer overlevelse ved ellers samme T- stadium.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.