CPAP

CPAP brukes hos for tidlig fødte og spedbarn når disse har umodne lunger hvor en del av luftsekkene ikke er åpnet ennå. I slike situasjoner ville blodet ellers passere forbi luftsekkene uten å motta oksygen fra innåndet luft.

CPAP brukes også hos voksne med søvnapné, hvor sammenfall og trange forhold i de øvre luftveiene gir pustepauser (apné) under søvn, som kan føre til perioder med lavt oksygeninnhold i blodet.

CPAP kan i tillegg brukes hos pasienter i alle aldre som har intakte pustebevegelser, men nedsatt lungefunksjon. Det kan skyldes at de ikke får pustet nok luft inn og ut, eller at sammenfall i deler av lungene fører til moderat svikt i blodets oksygennivå.

CPAP holder trykket i luftveiene på et nivå som ligger over atmosfæretrykket.

I et CPAP-system vil all luft som pustes inn gå via et reservoar hvor det ved hjelp av trykkluft eller elektrisk strøm lages et kontinuerlig og jevnt overtrykk. Dette overtrykket ligger vanligvis på rundt 3–8 centimeter vann (se trykk – medisin).

BiPAP er et system med identisk oppsett som CPAP, men hvor maskinen veksler mellom to trykknivå – begge høyere enn atmosfæretrykket – ved innånding og utånding. BiPaP maskinen registrerer når pasienten starter et inn-pust og gir litt høyere trykk inn mot luftveiene enn når pasienten puster ut. Dette vil lette pustearbeidet for pasienten sammenlignet med tradisjonell CPAP.

Ved PEEP er det kun overtrykk eller motstand når pasienten skal puste ut, mens innånding foregår på vanlig måte uten overtrykk hos en pasient som puster selv. PEEP brukes også mye ved respiratorbehandling for å bidra til å holde lunge alveolene åpne under utånding.

• BiPAP
• PEEP
• respiratorbehandling
• oksygenbehandling