grøt
Ulike typer grøt
I Norge er det vanligst å lage grøt av bygg, havre, hvete og ris. De vanligste grøttypene er havregrøt, rømmegrøt og risengrynsgrøt. Det er vanlig at grøten heter det samme som råvaren den er laget av.
Man kan også spise grøt som dessert, for eksempel rødgrøt (av frukt og bær) og semulegrøt. Da har man tilsatt sukker, og grøten spises kald. Dessertgrøt kalles også kompott eller pudding.
Ofte blander man andre ting i grøten, for at det skal smake mer. Det kan være nøtter, honning, frukt, bær, rosiner, smør, kanel og sukker.
Beskrivelse
Korn må kokes sammen med vann eller melk for at det skal bli til myk grøt. Koketiden avhenger av hvilken type grøt det er. Havregrøt er ferdig på fem minutter, mens risengrynsgrøt trenger en halv time.
Det er stivelsen i kornet som gjør at grøten blir klissete og henger sammen. Hvis grøten er veldig tynn, kalles det velling.
Næringsinnhold
Næringsinnholdet kommer an på hvilken type grøt man lager. Rømmegrøt inneholder mye fett, men det gjør ikke havregrøt. Vanligvis inneholder grøt karbohydrater, vitaminer og mineraler.
Historie
Grøt har vært en vanlig matrett i verden i mange tusen år, like lenge som man har dyrket korn. I vikingtiden og middelalderen i Norge var det vanlig å spise grøt fra den samme bollen, og at alle spiste med den samme grøtskjeen.
I Norge var dette den vanligste maten fram til 1900-tallet. Det vanligste var å lage grøten av bygg eller havre. Dette ble kalt vassgraut. Hvis noe skulle feires, brukte man melk og rømme. Rømmegrøt var festmat.
