Foto av demonstranter på slottsplassen i Oslo. De holder bannere med forskjellige budskap, blant annet: «Staten bryter loven». Noen av dem har regntøy og bakken er våt. I bakgrunnen ser man slottsbygningen.
Demonstrasjon utenfor Slottet i Oslo i 2023, mot vindmøller på Fosen og statens behandling av saken. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

Fosen-saken

Foto av flere store vindturbiner i et landskap. Bakken består av grå stein og lav vegetasjon. Vindturbinene er høye, hvite søyler med en slags propeller på toppen som driver turbinen når det blåser.
Storheia vindpark er den største av vindparkene til Fosen Vind, og den andre av vindparkene som ble bygget. I februar 2020 var den Norges største, med 80 turbiner.
Storheia vindpark
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fosen-saken var en konflikt som handlet om to vindkraftverk på halvøya Fosen i Trøndelag og samers rettigheter i samme område.

I 2010 ga den norske staten tillatelse til at to selskaper fikk bygge to store anlegg med vindturbiner på Fosen.

To grupper av samer som driver med reindrift (siidaer) brukte det samme området som vinterbeite til reinsdyr. Utbyggingen av vindkraft gjorde at området ikke kunne brukes som vinterbeite lenger.

Siidaene mente at utbyggingen krenket deres rettigheter som urfolk. Urfolks rettigheter er beskyttet i flere konvensjoner om menneskerettigheter.

Rettssak

Saken ble til en rettssak som gikk gjennom alle nivåene i domstolene. Først bestemte tingretten at siidaene skulle få erstatning fra selskapene som drev vindturbinene. Grunnen var at de mistet områder for beite da vindturbinene ble bygget.

Siidaene ville ikke ha erstatning. De mente at hele utbyggingen var ulovlig og krenket deres rettigheter som urfolk. Derfor anket de tingrettens dom til lagmansretten.

Lagmannsretten mente også at det var riktig å gi siidaene erstatning. Siidaene anket saken til Høyesterett, som er den øverste domstolen i Norge.

Dom fra Høyesterett

Høyesterett bestemte at flere dommere enn vanlig skulle være med og bestemme i saken. Det var fordi spørsmålet i saken var uklart og veldig viktig. I dommen kunne Høyesterett si mer om hvordan lovene i Norge påvirker samers rettigheter som urfolk.

Høyesterett var ferdige med dommen i oktober 2021. Der står det at tillatelsen til å bygge ut vindkraft på Fosen var ugyldig. Dermed vant siidaene rettssaken.

Høyesterett sa at anleggene gjorde det mye vanskeligere å holde den sørsamiske kulturen levende på Fosen. Derfor hadde staten krenket siidaenes rettigheter da den ga tillatelse til å bygge ut vindkraft. Høyesterett sa ikke hva som skulle skje med anleggene i fremtiden.

Etter rettssaken

Foto av Thunberg som står foran en stativ med mikrofon. Thunberg er i fokus, mens publikum i bakgrunnen er i ufokus.
Greta Thunberg holdt appell på en demonstrasjon mot at vindturbinene på Fosen ikke er revet.
Greta Thunberg holder appell
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Når en stat har brutt menneskerettighetene, må den rette opp i feilen. Etter dommen fra Høyesterett fortsatte selskapene å drive anleggene. Det gjorde mange mennesker sinte.

500 dager etter dommen startet en demonstrasjon utenfor Olje- og energidepartementet, som hadde gitt tillatelsen til å bygge ut vindkraft på Fosen. Blant de som demonstrerte var det flest unge samer, men også noen andre. Politiet fjernet demonstrantene med makt etter tre dager. Det førte til flere andre demonstrasjoner, blant annet bodde noen i telt utenfor Stortinget i flere uker. Noen av demonstrantene fikk komme på et møte med kongen og kronprinsen for å si hva de mente.

Løsning

I 2023 og 2024 møttes siidaene og selskapene til mekling og ble enige om to avtaler. Siidaene fikk blant annet penger i erstatning og nye områder hvor reinen kan beite om vinteren. De fikk også rett til å si nei (vetorett) til mer vindkraft når tillatelsene på Fosen går ut etter 25 år.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Kjetil Mujezinović Larsen
Professor, Ph.D., Universitetet i Oslo