Vann er en væske uten smak eller farge. Når den fryser, kalles den for is eller snø. Når den fordamper, kalles den for vanndamp.
Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen. Vann har formelen H2O.
Vannet i havet inneholder mye salt, det kalles for saltvann. Vann med veldig lite salt kalles for ferskvann, det bruker man til drikkevann. Det er det som finnes i elver og innsjøer.
Vann er nødvendig for alle levende organismer.
Lys i vann
Sollys beveger seg annerledes i vann enn i lufta. Solstrålene blir svakere når de trenger ned i vann. Hvis vannet er klart, kan sollyset nå langt ned. Hvis vannet er uklart og inneholder mange små organismer, når ikke sollyset så langt ned.
I havet når sollyset ganske langt ned. Men når man kommer til 50 meters dyp, finnes det ikke noe igjen av de røde og gule delene av sollyset. Blågrønt lys kan spores helt ned til noen hundre meter.
Lyd i vann
Lyd beveger seg også annerledes i vann enn i luft. Siden vann er tettere enn luft, beveger lyden seg raskere gjennom vannet. Det betyr at lyd kan nå lenger i vann enn i luft. Lyder som hvaler lager for å kommunisere med andre hvaler, kan for eksempel høres flere kilometer unna.
Lydbølger kan brukes til å måle dybder i havet. Fiskere kan bruke instrumenter som ekkolodd og sonar for å finne fiskestimer.
Vannets kretsløp
Vannet på Jorda blir brukt om igjen og om igjen i et kretsløp som aldri stopper. Sola får vann til å fordampe fra havet, bakken, innsjøer og planter. Når vanndampen stiger oppover og blir kjølt ned, former det seg skyer. Fra skyene faller vannet ned som regn eller snø. Det meste faller ned i havet igjen. Noe renner etter hvert ut i havet fra elver eller bekker.
Vann i kroppen
Kroppen trenger vann for at alle prosessene i kroppen skal virke godt. Vannet man drikker, kommer ut av kroppen i tiss, bæsj og svette. Man trenger å få i seg nytt vann hver dag. Voksne mennesker trenger to til tre liter vann hver dag.